Spelemenn fra Nes som utvandret til Amerika i 1870-80-årene: Ola K Ankerbråten, Gudbrand Østen, Christian og Anders Thoen og Gudbrand Skjellerud

Ola Knutsen Ankerbråten

ola knutsen ankerbråten bilde

Ola Knutsen Ankerbråten ble født i 1822 på Hermundsbråten eller Åne i Liagardane i Nes. Foreldrene var Knut Embriksen fra Husemoen 1795 – 1867 og Sigrid Olsdatter Hermundsbråten 1792 – 1879. Ankerbråten giftet seg i 1844 med Else Gjermundsdatter Gråsult 1822-1868. De bodde først på Hermundsbråten men kjøpte i 1854 Ankerbråten, også Liagardane i Nes. Ankerbråten emigrerte i 1880 til Amerika. Han utvandret med andre ord et år før sin mer kjente sambygding, spelemannen Gudbrand Østen. I USA brukte Ankerbråten navnet Ole K. Brandt. Som enkemann giftet han seg igjen i USA med enken Karen Skjong fra Solør. De bosatte seg i Hartland Township, Worth County, Iowa. Farmen lå i Silver Lake-området.

ola knutsen ankerbråten fele
Fele laget av Ankerbråten før han dro til Amerika

Ankerbråten etterlot seg ingen spelemenn i slekta, men fra et notat skrevet av sønnen Thorvald Berg 1898-1986 vet vi at han spilte fele. I følge datteren Liv var Ankerbråten finsnekker og skomaker. Liv vokste opp i Nes og har fortalt at faren ble benyttet som spelemann i lag og i gjestebod i Nes. I følge henne bygde han fela si sjøl. Den tok han med seg til Amerika, men han bygde i alle fall seks feler der borte i Amerika. I Nes var han da trolig en del av spelemannsmiljøet rundt Kittil Geiterygg født 1827, Knut Toen «Toingen» 1818-1872 og Gudbrand Skjellerud 1818-1901.

Gudbrand Østen
Østen Olsen Gudbrandsplass, eller Gudbrand Østen som han er bedre kjent som, ble født 24.01.1815 i Nes, og utvandret i til Amerika september 1881 med bestemmelsessted Eau Claire, WI. Østen bodde en periode også i Augusta, WI. Han døde i 1898, 84 år gammel i Augusta. Østen ble oppkalt etter moren Margits eldste bror, Østen Knutsen Vold – Rauk og Margits mors første ektemann Østen Olsen Vold. Østen vokste opp på Gudbrandsplass. Østen og Rangdi bodde først på en husmannsplass under Kvarteig ikke langt fra Gudbrandsplass. Da første sønnen Ole ble født i 1843, skrev de seg for Rudsviken. Da sønnen Jørgen ble født i 1846, skrev de seg for Pladsen og bodde nok da på Pladsemoen. I 1854 da nevøen Ole Olsen Skogen – Brenno ble døpt, bodde de i Sjong. Ved folketellingen i 1865 bodde Østen og Rangdi på Pladsemoen. Østen står oppført som gårdbruker og selveier. Tre av barna bor hjemme: Gudbrand (17), Anne (13) og Kristen (9). De hadde 4 sauer, 3 geiter og dyrket rug, bygg, blandet korn og poteter.

Christian K. og Anders K. Thoen
Knud (Knut) C. Thoen var kjent som Hallingdals beste felespiller i sin tid. Knud eide gården Roløkken i Nes, Hallingdal. Han var en meget allsidig mann som var snekker, tømmermann, smed, sølv- og gullsmed og klokkemaker i tillegg til å være felespiller. Han var gift med Magdalene Marteplassen og deres barn inkludert Christian og Anders. Knuds sønn Anders K. Thoen emigrerte til Amerika i 1876, og da tok han farens fele med til sin bror Christian, som hadde emigrert tidligere, og som også hadde arvet farens musikalske evne.

thoenThoingens sønnesønn Oluf Thoen spiller på Thoingens fele «Sigrid» under Hallingstevnet i Brooten Minnesota 1911. Bak Oluf går Thor Stenmo fra Nes sammen med fru O.
Amundson fra Brooten. Deretter Ola Perstølen fra Ål sammen med fru Nils Swenson fra Nortwood N Dakota: hun var barnebarn av Nils Gudmundsrud og datter av legenden Gro Swenson Gudmundsrud. Bakerst Gina Torkelsgard fra Ål og Ivar Solheim fra Hol. Kilde: Pedwer M Nelson’s artikkel i Spelemannsbladet

Christian K. Thoen ble født i Nes, Hallingdal 11. juni 1844, og giftet seg med Birgit Oldsdatter Teigen i 1866. Samme år reiste de til Quebec, Canada via Bergen. De fortsatte videre til Pine Creek, Minnesota, hvor de jobbet ett år. I 1867 flyttet de til Stearns County, Minnesota hvor de fikk 160 dekar. Snart skaffet de mer land, men i 1876 og 1877 åt gresshopper hele avlingen, så han gikk til Spring Grove, Minnesota hvor han jobbet på åkrene og som snekker. Han hadde fela med seg og på kveldene spilte han ofte til dans eller til underholdning. Han tjente mer på én natt enn han gjorde i løpet av to uker med arbeid. Når gresshoppeårene var over, Christian fortsatte å farme i Stearns county. I likhet med sin far, fortsatte han å jobbe som snekker, gull- og sølvsmed i tillegg til å lage hardingfeler som han prydet med perlemor.

thoenfiddle pope county minnesota

Fele laget av Thoen (vel Christian), del av samlingen til Pope County Museum, Minnesota. gjengitt med tillatelse.

Til tross for at han hadde en gård i Stearns county, solgte han den i 1902 og returnerte til Pine Creek, Roseau county og senere Manitob, Canada hvor han igjen begynte som gårdbruker. Han ble snart syk, og døde 19. oktober 1903. Han ble gravlagt ved Pine Creek. Christian og Birgit hadde åtte sønner og tre døtre. Olaf var smørmaker i Knidred, North Dakota; Christian det samme i Brooten, Minnesota. Begge var dyktige spelemenn og alle fikk en fele fra sin far. Olaf hadde også sin bestefars fele. Dette var da altså Knut Thoens fele fra Hallingdal. Både Christian og hans sønner Christian og Olaf holdt underholdt på Halling møter, i bryllup og andre fester.

Anders (Andrew) K. Thoen, bror av Christian K. Thoen, ble født i Nes i Hallingdal 1856 og emigrerte til Amerika i 1876. Han bodde ett år i Stearns county før han flyttet til Rice County, Minnesota, senere tilbake til Stearns. I 1881 giftet han seg med Ingeborg Pedersdatter Mathismoen, som også var fra Nes. De hadde tolv barn. Anders arvet også mye av familiens allsidighet. Han var bonde, snekker, klokkemaker, klokkereparatør, skomaker, rosemaler, gull- og sølvsmed i tillegg til at han drev med reparasjon av feler. Også har han spilt på festivaler.

Gudbrand Skjellerud

skjellerud
Bjarne Bratås skriver i ‘Langs Lågen’, 1982 følgende:
«Det var ikkje dårIeg økonomi som gjorde at Skjellerud-folka drog til Amerika. Dottera Sunnev fekk sit bern utanfor ekteskap i 1878, og barnefaren strauk til Amerika. Det var eit hardt slag for Gudbrand og folket hans. Han ville reise etter for å finne barnefaren og få han til å gifte seg med dottera. Dette lukkast og Gudbrand reiste frå landet med 1 200 kroner. Då han kom til New York, vart det spørsmål om han skulle selje fela, for så med det betalest toll. Nei, sa Gudbrand, ho er for eigi bruk. Da dei likevel tvila, måtte han spele for dei. Det køsta kje stort å gjera, sa Skjellerud’n, og noko meir om tlil blei ikkje nemnt. Fela var lage av Knut Steintjønndalen den eldre. I Amerika slo Skjellerud’n seg fyrst til i Wacesa county I Minnesota, men våren 1880 flutte familien opp til den rike og fruktbare Red River-dalen i Nord Dakota. Og som flinke og tiltaksame bondefolk slo dei seg godt fram der. Om Gudbrand heldt fram mykje med speling i Amerika er utsegnene ulike. Peder Nelson skriv (Hallingen 1938, s.104) at han reiste rundt i præriestatane og heldt konserter og at det vart sagt at han tinte seg ei heil lite formue på den måten.

Torstein Odden skriv (Spelemannsbladet 1967, nr.3) at Skjellerud’n ikkje blei mykje kjent som musiker i Amerika, for han reiste aldri og heldt konserter. Men mange av dei som kjente han frå Noreg, reiste lange vegar for å høyre han spele. Han var elltid imøtekommende og vennesæl, og han tok alltid fram fela og strauk nokle livlege slåtter. Om spelet er og utsegnene noko ulike. Slik vil det vel kanskje alltid bli.
Den kjende spelemannen Eivind Aakhus vitja han og mange gonger på hans gamle dager (Aakhus: Minne frå Noreg og Amerika 1932, s 44). Gudbrand Skjellerud fekk ein stussleg ende. Eit år han skulle kjøre korn til ei mølle i næraste by sprang hestene ut for han. Hen blei kaste av vogna og kom under eine hjulet. Etter dette blei han ikkje helsemenneske meir og låg til sengs resten av sine dager. Det hende visst han sat i senga og spela, for det kom mange på vitjing og ville høre nokre slåttar».