Folkemusikksendingene i NRK under krigen

av Olav Sataslåtten

Folkemusikken i Nasjonal Samlings kontekst
Jevnt over var kulturaktiviteten i Norge under okkupasjonen svært liten til tross for NS og den tyske okkupasjonsmaktens bestrebelser for å oppnå det motsatte, i deres regi. Nasjonal Samlings program definerte klart hvilke prinsipper som skulle styre kulturlivet. Nasjonens kulturliv skulle organiseres i selvstyrende og «legaliserte» yrkeslag, som dannet bindeleddet mellom den enkelte og staten, under statens kontroll. I den grad folkemusikken var tilknyttet organisasjonsliv før krigen, var det som en av del av aktivitetene i de frilynte bevegelsene. Det lå i det frilynte Norges natur at det er organisasjoner basert på frivillig innsats. Et annet sentralt prinsipp var partipolitisk uavhengighet.

Det frilynte Norge representerte det diametralt motsatte av den statskontrollerte, ensrettede kulturutfoldelse som Nasjonal Samling innførte. NS var en totalitær bevegelse, hvor de kulturelle uttrykk hadde en plass og en rolle kun så lenge det gavnet partiet i propaganda- eller suggesjonssammenheng. Nasjonal Samlings brukte folkemusikken på et overfladisk nivå uten respekt eller interesse for det miljøet den sprang ut av. Fra NS sitt ståsted var folkemusikken og folkekunsten et uttrykk for det opprinnelige, folkelige og «ekte» som grunnmur i den nasjonalistiske bygningen hvor for NS’s vedkommende det anglikanske og selv det danske representerte uønskede elementer i den kulturelle, totalitære ensrettingen.

Den nasjonalsosialistiske komponisten, fiolinisten og musikkjournalisten Per Reidarson (1879-1954) var en av de fremste skikkelsene i NS sitt kulturpolitiske apparat. Han var musikkritiker i NS-avisen Fritt Folk, og i sin artikkel avslører han for det første at folkemusikken fra NS’s perspektiv kun tjente som redskap for kunstmusikken, slik Grieg og Halvorsen inkorporerte elementer fra den. Folkemusikken hadde ingen verdi utover det å gi tonale impulser til den høykulturelle kunstmusikken. Reidarson skriver i NRK-foredraget «Norsk og unorsk i musikken», ved årsskiftet 1941-42.: «Halfdan Kjerulf kom senere til med sine skjønne romanser og korsanger, som for en liten del iallfall var influert av folketonene. Men for en vesentlig del bar hans tonediktning et selvstendig norsk preg, runnet av hans eget rikt poetiske sinn. Denne hadde intet med bygdemusikk å gjøre, men var den høyt kultiverte bymanns norske tone. Så kom Nordraak, Grieg, Svendsen, Sinding, Agathe Grøndahl, Ole Olsen, Elling, Johan Halvorsen, Sigurd Lie, Alnæs og flere. Griegs norskhet var for en del tilknyttet klanger han hadde tilpasset seg etter hardingfelespill, beriket ved hans geniale harmoniske sans. Johan Svendsen har brukt noe av den art i sine mesterlig utformede norske rapsodier. Ole Olsen brukte også noe av det, og Johan Halvorsen baserer sin Fossegrim-musikk på arten hardingfelespill, og har her, kan man si, til siste trevl utnyttet denne genre, ì den sammen med de tidligere nevntes bruk av genren kan sies å være uttømt».

Fra et nasjonalsosialistisk ståsted ble hardingfela slik den ble benyttet av de frilynte rørslene et marxistisk instrument. Ja, selv målrørsla representerte bolsjevisme i følge den svært sentrale Reidarson: «Men vår folkemusikk, og også hardingfelen, var grundig kjent av de av meg for påpekte norske komponister. De hadde øst av disse tradisjoner etter behov, men med måte og med sikker smak til å skjelne mellom grus og perler. Nå ble det norskdom og hardingfele hand i hand med marxismen. Ikke preget av norsk høvdingånd, men av proletariatets diktatur. Disse mine observasjoner gjorde meg skeptisk overfor denne nye urnorskhet, så nær knyttet til språkfordervelse og bolsjevisme. Jeg tror at med den nå av Quisling angitte nye politiske retning — som jo sikter på gjeninnførelse av fornuftig styre
i alle henseender — det også omsider vil komme til en bedring av de skakkjørte kulturelle tilstander. Vi må i musikalsk henseende atter knytte linjen hvor den ble brutt, og bygge videre på hva Grieg, Svendsen, Kjerulf, Sinding og andre har gitt oss».

I NS’ kulturminister Gulbrand Lundes retorikk har folkemusikken og folkedansen verdi utelukkende som en motsats til hva de definerer som fordervet: «og hos våre store norske tonekunstnere som hentet sin kraft fra disse kilder, har den norske musikk levd videre, skjønt negermelodier, som hadde tatt en liten sving bortom Amerika, var på god vei til å trenge ut folkemelodiene i byene, ja, endog oppover landsbygdene».

NS er overhodet ikke interessert i hva som har gitt næring til folkemusikken; det levende og fargerike nærmiljøet i fjell og bygder. For dem var folkemusikken en idealisert videreføring av det ur-norske, noe som på kunstig og stilisert vis stammet fra norrøn tid: «I våre gamle norske folkedanser som springar og halling og andre, lever den gamle norske dansen videre, med røtter så langt tilbake som før kristendommens innførelse. Skjønt også her var vi på god vei utfor stupet». NS er ikke opptatt av det kulturelle landskapet folkemusikken ble skapt i, eller i hva som ga liv til tekstene i stev og til slåttetitler. I NS’ sin fordreining har folkemusikken det samme mytiske opphavet som Wagners Niebelungen. Folkemusikkmiljøet slik det fantes på 1800-tallet og frem til krisgutbruddet er en del av NS sitt fiendebilde: Lunde skriver videre: «Eller tror noen at den ungdom som bruker sin fritid til, med en mest mulig livstrett mine å swinge seg til hylende niggermusikk i de merkeligste krumninger, egentlig har evne til å reise Norge i disse tider? I våre dialekter i bygdene og hos de forfattere som har bygd på disse dialekter, lever det gamle norrøne språk fra våre sagaer videre».

Gulbrand Lunde skaper også et feilaktig og misvisende offerbilde av folkemusikken. I sin tale kalt «Nasjonal kulturtime i Trondheim. Min. dr. Gulbrand Lunde taler, 14. november 1941, er det NS som liksom skal bringe folkemusikken tilbake til sin verdighet, som om den noen gang tapte den: «Den gamle demokratiske form for frihet skal aldri noensinne komme tilbake i dette land. Det fins folk (land) som ernærer seg ved lureri og fusk, ved handel og spekulasjon. Kamp mellom den nordiske kultur og den jødisk-liberalistiske kultur. Det norske folk infisert av disse nedbrytende strømninger i folket. Fortrengt den norske kulturen. Kunsten forfalt, særlig i den partipolitiske perioden. Den litteratur som i dag utgis, for en stor del jødisk-bolsjevikisk litteratur, og inntil nylig også tysk-jødisk emigrantlitteratur. Norsk litteratur skal nå igjen komme til sin rett. Den psykoanalytiske marxist- litteratur skal forsvinne og bli glemt. Kunstnere som er infisert av den franske malerkunst vil gå i glemmeboken, mens den norske malerskolen igjen skal komme i høgsetet. Like ens i musikken. Der er ingen forståelse for norsk folkemusikk, som det blir harselert over i kabareter, og til og med i NRK».

NRK fra invasjonen frem til innføringen av Nyordningen i september 1940
Det kan være hensiktsmessig å inndele NRK under krigen i tre perioder:
a) Tiden fra invasjonen 09. april til nyordningen trådte i kraft september 1940.
b) Tiden fra Nyordning til konfiskeringen av radioapparatene september 1941.
c) Perioden fra radio var kun for NS-medlemmer og tyskere fra september 1941 frem til krigsslutt i mai 1945.

NRK i Oslo ble fra første dag underlagt tysk kontroll. Ettersom kringkastingsnettet var sammensatt av ni relestasjoner tok det et par uker før de regionale senderne enten var satt ut av spill gjennom bombing eller at de tyske styrkene nådde de respektive områdene. Fra aprildagene til den såkalte Nyordningen trådte i kraft i september 1940 var ikke sendingenes innhold endret i vesentlig grad. Fra september dette året ble organisasjonsstrukturen i Kringkastingen endret radikalt, og Olav Midttun og administrerende direktør Sundt ble avsatt med umiddelbar virkning.

Fra september 1941 ble NRK på norsk jord helt og holdent et instrument for Nasjonal Samling. Dette innebar allikevel ikke at norske musikere sluttet å opptre i Kringkastingen fra dette tidspunktet. Den øverste lederen for NRK ble Riksfullmektig Wilhelm Friman Koren Christie som kommissarisk leder av NRK, innsatt av NS’s kulturminister Gulbrand Lunde. Et fellestrekk for alle de nye lederne i NRK var deres medlemskap i Nasjonal Samling. Den 29. september 1940 gir Riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie i sin tale i Kringkastingen uttrykk for kva omorganiseringen vil innebære på overordent nivå: «Vi, som går inn for det nye system, er ikke i tvil om at vi innen lenge har hele folket bak oss. Det folk ser med egne øyne må det jo tro på. Min første praktiske oppgave i Kringkastingen er å gjennomføre dens enhet og kulturelle selvstendighet. Det nasjonale ansvars prinsipp gjøres gjeldende tvers gjennom hele Kringkastingens virkeområde. Håper å kunne bygge opp et system, som ikke står tilbake for noe annet. En slik kringkasting vil gi hele det norske folk verdier av helt avgjørende betydning for vår nasjonale og kulturelle fremtid. Ut fra dette syn går vi til arbeidet mot det mål å kunne skape en kringkasting til gagn for land og folk».

Filharmonisk selskap og opptredener i NRK under krigen
Tyskerne anså det formålstjenlig at musikklivet gikk sin gang. Man kunne da hevde at kulturlivet blomstret under det nye styret. På den annen side betraktet publikum de fleste av konsertene som en nasjonal selvhevdelsessak, der man ved stort og aktivt bifall kunne demonstrere sine nasjonale følelser. Man skjelnet mellom konserter som ble kringkastet, og de som Filharmoniske satte opp på egen hånd. De siste ble betraktet som et bevis på at Filharmoniske fremdeles besto som en fri norsk musikkinstitusjon, og de ble besøkt. På dette tidspunkt var konflikten fra de konserterende musikere (solister) side først og fremst ovenfor Kringkastingen. Da radioapparatene ble beslaglagt i løpet av sommeren 1941, ble det selvsagt at de frie kunstnerne holdt seg borte fra nyordningens viktigste propagandaforum.

Det filharmoniske selskaps kor la i praksis ned sin virksomhet i november 1940. Korets disponent Hans Jacob Pfister forteller i boken ‘40 års filharmoni’ utgitt i 1959 følgende:
«— Den eneste konserten hvor koret medvirket under krigen, fant sted den 4. november 1940, da Monrad Johansens Voluspå ble oppført med Olav Kielland som dirigent. Det var planlagt en abonnementskonsert med korets med virken den 1. mars 1941, men sa blandet det nazistiske kulturdepartement seg inn. På progarmmet sto nemlig Heimferd, og i et brev av den 11. februar 1941 meddelte kulturdepartementet: «Publikums stemning er for tiden så opphisset at en ikke kan la ansvaret for de følgene en oppførelse av denne art vil kunne få. Det er her teksten det gjelder. Så utmerket som den i og for seg kan være, så vil publikum utvilsomt i dette diktet om Kong Olav legge inn aktuelle begivenheter og lage ytterst uheldige demonstrasjoner. En er dessverre derfor nødt til å nekte Heimferd oppført på dette tidspunkt.»
Allerede etter denne første innblandingen fra kulturdepartementet var koret stemt for å nedlegge virksomheten. Man regnet med den mulighet at korets stilling som en halvveis offentlig institusjon kunne bringe det opp i alvorlige konflikter med nazimyndighetene.
— Denne antagelsen holdt stikk?
— I høy grad. Etterat Heimferd var blitt nektet, hadde koret et par prøver på Grieg/Bjørnsons operafragment Olav Trygvason. I sirkulære til medlemmene datert den 21. februar 1941 antydet styret at konet ikke bør finne seg i noen innblanding fra myndighetene. Men en ny innblanding kom allerede den 5. mars 1941. Den dagen kunne formannen meddele styret at departementet hadde for langt et par avsnitt i Olav Trygvason endret eller strøket. Formannen foreslo for styret at saken burde forelegges koret med innstilling om at koret ikke ville delta i en oppførelse av en beklippet eller forandret Biørnson-tekst. Styret, og deretter koret, erklærte seg enig med formannen. Dermed var det slutt. Koret opptrådte ikke mer under krigen».

Det er ut fra dette perspektivet vi bør betrakte folkemusikkutøvernes opptreden i radio fra sommeren 1941 og utover. Hvis det er slik at de Klassiske musikerne holdt seg langt borte fra NRK fra og med sommeren 1941, vil det være naturlig å reise spørsmålet om hvorfor dette ikke var tilfellet med samtlige av folkemusikkutøverne. Vi må granske forekomsten av slike opptredener, i tillegg til omfanget.

Kirken og Norsk Rikskringkasting
Straks etter at nyordningen var proklamert, ga Kirkedepartementet ordre til Oslo biskop om at kirkebønnen måtte endres, og at forbønnen for Kongen, regjeringen og Stortinget måtte sløyfes. Man forsøkte også å sensurere de religiøse sendingene i Norsk Rikskringkasting og bytte ut en rekke kjente talere med prester som stilte seg positivt til nyordningen. I departementet ble det gjort flere forsøk på å få ansatt en geistlig konsulent som “forsto den nye tid”. Ved årsskiftet lyktes det å få prost Sigmund Feyling til ny ekspedisjonssjef i Kirkeavdelingen, og han tiltrådte 1. februar 1941. Han hadde høsten 1940 gitt offentlig uttrykk for at kirken måtte si “ja til tidsskiftet i vårt land”. Videre overtok departementet ansvaret for de religiøse sendingene i Norsk Rikskringkasting og innførte forhåndssensur. Den kirkelige konsulent for disse programmene, res.kap. Ingvald Carlsen, så seg da nødt til å nedlegge sitt verv 23.2.1941. De fleste prester nektet fra da av å tale i radio. I mai 1941 kom ekspedisjonssjef Feylins forklaring til katekismen, “Liv og lære”, i revidert utgave, tilpasset “den nye tid”. Boken oppfordret til lydighet mot Føreren, og sluttet med en parole om at “nå skal det gamle solkorssymbol på ny samle det norske folk om Norge og om Gud».

Presset mot folkemusikkutøverne for å jobbe for NS
I 1943 ble Magnus Dagestad innkalt til et konstituerende møte i Oslo kva som ble kalt Norsk folkekunst. Innkallingen kom fra Kulturavdelingen i Hirdstaben til Rikshirden. Under helsingsordet «Heil og sæl» var brevet underteikna av et fremstående medlem av Quislings stab. Tanken var å innkalle Dagestad til Oslo og gjøre han til en av de fremste i landet til å styre folkekunsten. Han ble fristet med professortittel og direktørtittel. Dagestad gikk til distriktslegen på Voss og skaffet legeattest som karakteriserte han som helsemessig uegnet til å ta et slikt oppdrag.

Komponist, NS-medlem og offisiell musikksjef i NRK etter invasjonen, Sylou-Creutz, hadde en helt spesiell funksjon. Da Kringkastingen ikke fikk kunstnerne til å opptre og da Sylou-Creutz heller ikke klarte å få plikten til å opptre i radio lovfestet, tok han fatt på egen hånd. Han var ikke rådløs, han skulle nok få tak i kunstnerne. Som partimann sto det i hans makt å forfølge dem som ikke ville opptre i radio, og han dukket opp der en minst ventet det.

Nazifiseringen og ungdomslagene
I Hallingdal la alle ungdomslagene ned arbeidet etter nyordningen. En utsending fra det etter dette nazifiserte NU reiste rundt og hadde møte med en del tillitsfolk for å prøve få de til å fortsette arbeidet, uten å lykkes. Skrivaren i fylkeslaget, Sigvat Torsteinsrud, fikk ordre om å møte fram med regnskapet. Torsteinsrud kom med ei kassabok som viste en egenkaptial på kr. 1,30.

Folkemusikkutøverne opptredener i Kringkastingen under de tre tidsperiodene
Fra invasjonen 09. april 1940 og frem til den inndragelsen av radioapparatene i september 1941 er det ingen nedgang i antall opptredener med musikere, ei heller med folkemusikkutøvere. Til tross for nyordningen i september 1940, med den fullstendige nazifiseringen av NRK som resultat, er det ikke mulig å spore noen vesentlig endring i hvem som opptrer og hvor ofte. Dette må nok sees i sammenheng med at kulturlivet med svært få unntak ikke boikottet NRK i denne perioden. Vi finner direktesendte trekkspillduetter med Erik Tronrud og Karl Andersen, de vanlige danseorkestrene fremfører slowfox fra Humlen, og de Klassiske orkestrene opptrer som de alltid har gjort. Selv ikke i løpet av februar 1941 er det noen vesentlig endring – det vil si, en kan ane en viss begrensning eller snarere endring i spekteret av musikere, men det er allikevel ikke snakk om noen vesentlig reduksjon i omfang. I april 1941 fremfører trekkspilleren Karsten Jørgensen i en 20-minutters direktesending.

Selv etter inndragningen av radioapparater i september 1941 finner vi underlig nok at trekkspilleren og motstandsmannen Kåre Korneliusen opptrer i november, og da altså for et radiopublikum som utelukkende består av NS-medlemmer og tyske militære. I forhold til folkemusikkutøverne skjer det derimot en klar og distinkt endring fra og med september 1941. Antallet utøvere som opptrer reduseres dramatisk og nesten til null med ett hundre prosents virkning fra september 1941 til januar 1942.

En fullstendig liste over folkemusikksendingane i NRK fra 31. mars 1940 til 31.12.1945. Metode: Samtlige studiorapportorter frå perioden april 1940 til medio mai 1945 er gjennomgått.

1940
1940.03.31 Notodden Jørgen Tjønnstaul
1940.04.07 16.30-17.10 Mangler Studiorapport
1940.04.07 16.30-17.00 Mangler Studiorapport
1940.04.28 13.20-14.00 Mangler Studiorapport
1940.05.05 Torkjell Haugerud
1940.05.12 Henrik Gjellesvik
1940.05.25 Eivind Groven
1940.06.02 Ketil Løndal
1940.06.09 John Fylken, Valdres
1940.06.16 Torkjell Haugerud
1940.06.23 2 slåtter – Olav Snortheim
1940.06.30 Hans Gjellesvik
1940.07.07 Magnus Daleng
1940.07.14 Trondheim Ingvar Helge Hånes
1940.07.21 Eivind Groven
1940.07.28 Bergen Arne Bjørndal
1940.08.04 Einar Lund reprise
1940.09.15 Slåttar Ymse Bygder Eivind Groven Reprise
1940.09.29 2 Slåtter Med Sigbjørn Bernhoft Osa
1940.10.06 Frå Hamar Hans Brimi
1940.10.13 Halvor Braaten
1940.10.20 Folkemusikkvartetten
1940.10.27 Trygve Christiansen
1940.11.03 Hardingfeletrioen
1940.11.10 Bergen Jon Rosenlid
1940.11.17 Ola Brenno Folkemusikkvartetten
1940.11.24 Haldor Meland
1940.12.01 Einar Løndal
1940.12.08 Frå Trondheim Reidar Johnsen
1940.12.15 Hardingfeletrioen
1940.12.22 Strykekvintett Bræin
1940.12.29 Olav Moe

1941
1941.01.05 Kristiane Lund
1941.01.12 Folkemusikkvartetten
1941.01.19 «
1941.01.26 Marius Nytrøen
1941.02.02 Song – Grammofonofon Gunnulv Borgen
1941.02.09 En Strykekvintett
1941.02.16 Olav Snortheim Direkte, Olav Moe Lydfilm
1941.02.23 Eivind Groven Program For Torkjell Haugerud –Lydfilm Med Haugerud
1941.03.02 Hardingfeletrioen
1941.03.09 Jørgen Tjønnstaul Direkte
1941.03.16 Folkemusikkvartetten
1941.03.23 Notodden Direkte Olav Løndal
1941.03.30 Duo og umerket frå Porsgrunn
1941.04.06 En Kvartett
1941.04.13 John Fylken
1941.05.04 Gunnulv Borgen Direkte
1941.05.11 Olav Snortheim
1941.05.18 Fjellrosa, Gjermund Haugen Og Anund Roheim
1941.06.01 Hardingfeletrioen
1941.06.15 Frå Notodden Gjermund Haugen
1941.06.22 Frå Notodden Einar Lund
1941.06.29 Olav Snortheim
1941.08.03 Grammofonofon
1941.08.10 Folkemusikkvartetten
1941.08.17 Eivind Warlo Olav Werner
1941.08.24 Strykekvartett Tonefilm Med Kristiane Lund
1941.08.31 Olav Snortheim og Olav Bøe
1941.09.14 Trio Frå Gudbrandsdalen
1941.09.21 Notodden Direkte Kristiane Lund
1941.09.28 Anund Roheim Direkte
1941.10.12 Olav Snortheim
1941.10.19 Bø Hardingfeletrio: Einar Og Kristiane Lund og Gunnulv Borgen
1941.10.26 Ketil Løndal
1941.11.02 Klassiske utøvere
1941.11.16 Olav Snortheim Direkte
1941.11.23 Torkjell Haugerud Grammofonofon
1941.12.07 Hardingfeletrioen Grammofonofon
1941.12.21 Klassiske Sangere og Grammofonofon
1941.12.28 Reprise av førkrisgssending

1942
1942.01.04 Tjønnstaul E Groven Grammofonofon
1942.01.11 Klaver Grammofonofon
1942.01.18 Folkemusikkvartetten Direkte
1942.01.25 Frå Nootodeen Kristiane og Einar Lund
1942.02.08 Klassiskisk
1942.02.15 Grammofonofon
1942.02.22 En Kvartett
1942.03.01 Eldre Opptak
1942.03.08 Klassisk
1942.03.15 Grammofonofon
1942.03.22 Merket «direkte»
1942.03.29 Opptak
1942.04.05 Opptak
1942.04.12 Opptak
1942.04.19 Opptak
1942.05.03 Opptak
1942.05.10 Opptak
1942.05.17 Opptak
1942.05.24 Opptak
1942.05.31 Grammofon
1942.06.07 Notodden Direkte Kristiane Lund
1942.06.14 Opptak
1942.06.21 Hardingfeletrioen
1942.06.28 Opptak
1942.07.05 Trygve Kunna
1942.07.12 Opptak
1942.07.19 Opptak
1942.07.26 Einar Lund Direkte fra Notodden
1942.08.02 Kvintett
1942.08.09 Grammofon
1942.08.16 Opptak
1942.08.23 Folkemusikkvartetten
1942.08.30 Opptak
1942.09.06 Opptak
1942.09.13 Grammofon
1942.09.20 Høye Strand, sang, Eivind Groven seljefløyte
1942.10.04 Opptak
1942.10.11 Kunna
1942.10.18 Klassisk
1942.10.25 Direkte fra Notodden Kristiane Lund
1942.11.01 Lydfilm
1942.11.08 Opptak
1942.11.15 Opptak
1942.11.22 Opptak
1942.11.29 Opptak
1942.12.06 Klassisk
1942.12.20 Opptak
1942.12.27 Opptak

1943
1943.01.03 Opptak
1943.01.10 Klassisk
1943.01.17 Tonefilm
1943.02.07 Grammofon
1943.02.14 Klassisk
1943.02.21 Grammofon
1943.02.28 Grammofon
1943.03.07 Klassisk
1943.03.14 Grammofon
1943.04.04 Kunna og Kvartett
1943.04.18 Kunna
1943.05.02 Grammofon
1943.05.09 Grammofon
1943.05.16 Grammofon
1943.05.23 Grammofon
1943.05.30 Grammofon
1943.06.13 Opptak
1943.06.20 Klassisk
1943.06.27 Opptak
1943.07.04 Opptak
1943.07.11 Opptak
1943.07.18 Ingen oppl
1943.07.25 Grammofon
1943.08.22 Opptak
1943.08.29 Grammofon
1943.09.05 Grammofon
1943.09.12 Grammofon
1943.09.19 Grammofon
1943.09.26 Tonefilm Kristiane Lund
1943.10.10 Folkemusikkvartetten
1943.10.24 Direkte Frå Notodden: Høye Kvaale – Høye Strand
1943.10.31 Klassisk
1943.11.14 Grammofon
1943.11.21 Grammofon
1943.12.05 Klassisk
1943.12.12 Direkte frå Notodden: Olav Evju
1943.12.19 Grammofon
1943.12.26 Grammofon

1944
1944.01.30 Direkte frå Kristiansand Dreng Ose
1944.03.26 Folkemusikkvartetten
1944.04.23 Direkte frå Notodden Einar Lund
1944.04.30 Direkte frå Kristiansand: Dreng Ose
1944.05.21 Direkte frå Notodden: Olav Lona

1945
1945.01.28 Olav Evju Og Einar Lund Direkte frå Notdden
1945.02.25 Leiv Johanessen, Hardingfele, Direkte

Ingen sendingar med folkemusikk frå 1945.03.04 til 09.06.1945

1945.06.10 Kjetil Løndal direkte
1945.06.17 Jørgen Tjønnstaul (M)
1945.07.08 Groven Osa
1945.07.22 Osa
1945.08.05 Bergen Halvor Sørsdal
1945.07.22 Folkemusikk Romsdalen: Gunvor Mjelva, Song –Sigbjørn Bernhoft Osa, Fiolin
1945.08.12 Norske Folketoner Gertrud Sand, Lars Osa
1945.08.19 Olav Sataslåtten: Gudbrand Østen, Gamal Halling e Ola A Strand, Basken, Kongelåtten
1945.08.26 Torkjell Haugereud: Knut Bekkin, Bordkøyraren, Tjugedalaren, Førnesbrunen
1945.09.02 Bergen Kornelius Eikenes
1945.09.09 Rjukan Gunnar K Dale
1945.09.16 Eivind Groven
1945.09.23 Sigbjørn Bernhoft Osa
1945.09.30 Ukjent utøver Brurmarsj E Flatland, Urheimen, Sorte Bergen, So Sulla Ho Mor
1945.10.07 Trondheim Einar Jostein Galaaen
1945.10.14 Trygve Christiansen, Violavin
1945.10.21 Anund Roheim, Olav Snortheim, song
1945.10.28 Hans Brimi
1945.11.04 John Fylken, Valdres
1945.11.11 Folkemusikkvartetten
1945.11.18 Notodden Olav Løndal
1945.11.25 5 Spelemenn: Bruremarsj Østerdalen, Bruremarsj E Msigbjørn Bernhoft Osafinn, Marsj Telemark.
Kjetil Løndal
1945.12.02 Jon Rosenlid
1945.12.09 Bergen Anders Viken
1945.12.16 Hardingfeletrioen
1945.12.23 Tonefilm Med Torkjell Haugerud Folkesong
1945.12.30 Bergen – konkurranse – Jon Rosenlid, Nils Furnes, Rolf Nilsen

Kilder:
Studiorapportortene
Den andre siden, Christensen, Christian, Cappelen, 1988
Nazifiseringen av norsk rikskringkasting, Hovedoppgave historie, UiO, Ottosen, Frode, 1975
«Dette er London» : NRK i krig 1940-1945, Dahl, Hans Fredrik, Cappelen, 1999
Musikken under okkupasjonen, Hurum, Hans Jørgen, Aschehoug, 1946 .
Norsk åndsliv på vegen heim: foredrag holdt i Norsk rikskringkasting vinteren 1941-1942, Norsk rikskringkasting, Oslo: I kommisjon hos Stenersen, 1942.
Kultur og stat, Østrem, Sigurd, Utgitt av norsk rikskringkasting, Oslo: I kommisjon hos Stenersen, 1944.
Kirkens grunn: analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-45, Austad, Torleiv, Oslo: Luther, 1974.
Kirkefronten i Norge: under okkupasjonen 1940-1945, Carlsen, Ingvald B, Aschehoug, 1945.
40 års filharmoni, Østvedt, Arne , Filharmonisk selskap, 1959.
Magnus Dagestad : treskjerar, spelemann og livskunstnar, Lærum, Ole Didrik, Samlaget, 1989.
Nazismen og norsk litteratur, Birkeland, Bjarte, Universitetsforlaget, 1995.
Riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie om nyordningen av Norsk Rikskringkasting.
Programleder: Nakling, Egil NRK 1940-09-29.
I kamp med det frie ord: Notoddens illegale informasjon 1940-45, Thorsen, Birger, 1994.
Opplysningsskrift nr 2 av en serie foredrag holdt ved NS Håndverksgruppes ledermøte i Oslo: Minister dr. Guldbrand Lundes tale til Norges håndverkere 8. september 1941, Oslo, 1941.
Fra munkekor til symfoniorkester : musikkliv i det gamle Christiania og i Oslo, Huldt-Nystrøm, Hampus, Oslo : Filharmonisk selskap, 1969.
Om nyordningen av Norsk Rikskringkasting, NRK 1940-09-29.
Ungdomslaget : Noregs ungdomslag 1896-1996. Redaktør: Kløvstad, Jan. Oslo : Samlaget, 1995.

Bildet viser ansatte i NRK Bergen under krigen. Kilde: «Dette er London» : NRK i krig 1940-1945, Dahl, Hans Fredrik, Cappelen, 1999.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s