Prestekona fru Stenersen, spelemannen Anker Richter og slåtten «Myllargutens draum»

av Olav Sataslåtten

Sevat Sataøen skriver i brev til Arne Bjørndal av 09.06.1959 følgende om springaren «Fru Stenersen»:

«Det er mange låttar her med personnamn, men eg skal prøva å få noko greie på den person dei har namn etter. Det er t.d. ein springar eg har etter Myreguten som han kalla Fru Stenersen, det er etter ei prestefrue som var her, og som skulle vore nokso lystig. Presten Stenersen er gravlagd her 1850, so det er altso før den tid fru Stenersen var her. Det er merkeleg nok same låtten som Myllargutens draum» men som du skønar so er låtten svert gammal her i dalen, so det er nok ikkje av Myllaren dei har lært han her i dalen. Myllarens form er noko meir variert og utvikla, men ellers heilt Iik».

Det er vanskelig å vite hva Sataøens baserer sin uttalse om at låtten er svært gammel i Hallingdal på. Det kan ha vært gjennom samtaler med Myreguten. Myreguten kom rundt 1850 til Ål. Fru Stenersen var i Ål i perioden 1840 til 1850. Myreguten opplevde med andre ord ikke Fru Stenersen, og kan ikke være den som har gitt navn til låtten i Ål.

Ålingen Sevat Tønder (oppr Thon) lærte spel av Myllarguten, og Ola A Strand fra Ål lærte igjen fra Tønder. Tidslinjene gjør det allikevel lite sannsynlig at det skulle være Strand som bragte låtten til Ål, rett og slett fordi Strand dro til Oslo i 1876 og vendte ikke tilbake til Ål før 1882, etter å ha vært i New York. Han var dessuten født i 1859, opplevde ikke prestefruen og hadde dermed ikke noe grunnlag for å navngi låtten.Sevat Tønder var født i 1838. Han var bokbinder i Oslo, flyttet fra Ål i ung alder og vendte aldri tilbake dit.

Arne Bjørndal skriver i – og fela ho lét : norsk spelemannstradisjon: «Også andre marknader austpå fekk somt å seia for hardingfelespelet. Mest kjend er nok Kristiania-marknaden. Myllarguten, Knut Toen, Øynokarane og Sevat Tønder frå Ål og mange andre dugande spelemenn var årvisse der».  Det er vel da også naturlig at Asle Øyno kan ha lært låtten av Myllarguten og bragt den til Ål, hvor den ble gitt navnet «Fru Stenersen».

Den spelemannen som defitivt opplevde Fru Stenersen var Anker Richter fra Ål, eller Bernt Anker Hagemann Richter som var hans fulle navn.

Karen Tank Anker Stenersen, prestedatteren, ble født den 9 juli 1826 i Trysil, og hun døde 1906 i Kristiania, Hun var forfatter, og niese av teologen Stener Johannes Stenersen, og søster av veterinæren Stener Johannes Stenersen. Boken følgende skildring er hentet fra, «En gammeldags Prestegaard, 2det forøg. opl. af «Minder fra Hjemmet», ble utgitt  i Kristiania på Cammermeyer forlag i 1889.

Karen Stenersen var datter av presten Gabriel Stenersen som virket i Ål i årene 1840 til 1850. Skildringene er altså av hendelser som fant sted i Ål i tidsrommet 1840 til 1850. Gabriel Stenersens kone, prestefruen, ga opphavet til springaren «Fru Stenersen», angivelig fordi hun skal ha vært så glad i å danse.

Karen Stenersen skriver:

«Vi havde en gammel spildemand i bygden, «Bernt Anker» hed han, det var en gammel halling; han var visst i grunden et stykke av et naturgeni: han spillede fine hallinger, springdanser og slaatter aldeles deilig, men af vore danse kunde han bare en eneste repetition af en vals og «Se, de to, se de to forlibte»; det var galoppen; men naar vi fik lov at faa ham op om søndagskveldene og bede kapteinens ungdom, saa vi kunde blive fire a fem par, saa kunde vi danse, hvor længe det skulde være, efter disse to dansestrumper; og jeg tror sandelig ikke, mange har moret sig bedre paa det elegante bal, end vi morede os paa disse primitive dansemoroer. –I julen var det jo en given sag, at vi skulde faa have ham op nogle gange, og disse aftener imødegaaes da med spænding og uro i sindene –akkurat som om man skulde paa et stort bal: ja, vi havde virkelig balfeber».

Det kan være nærliggende å anta at det er Anker Richter som har gitt låtten navnet «Fru Stenersen» i Ål, eller så kan skildringene hans av prestefruen inspirert en annen spelemann til å gi låtten dette navnet.

I Ål bygdebok heter det om Anker Richter: «Bernt Anker Hagemann Richter fekk garden Sundre på skiftet etter mora i 1828 for 782 spd. Han vart kalla «Anker» og var ein god spelemann. Dei gamle spelemennene prata om «Anker-låttar.» Fødelses-og dødsår er oppgitt til å være 1797-1847.

 «Anker var ein bra spelemann», står det i bygdeboka. Asle Øyno skal ha lært låttar av han. Spelet til Asle likna meir på spelet til Anker enn til Asle-Knut. Asle-Knut spelte meir «kretandes» — utkrota. «Detta var ein Anker-lått», kunne Asle Øyno sea. Trass i der framandslege namnet, Anker var bygdagut. Han var son til lensmann Carl Petter Richter, f. ca. 1770, lensmann i Ål åra 1807-26. Han vart gift med ei bygdajente og dei hadde fire born. Far til Carl Petter var ein offiser i Det Hallingdalske compani. Han hadde eit barn med ei frå Helling, nemleg Carl Petter. Frå Anker vart det ei spelemannsgrein: Dotter hans, Caroline Adolfine Ankersdotter vart gift med Ola Olsen Hansebråten Skardet, Skardskraddaren. Av borna etter han var spelemannen Lars Skardet, Skalet, og broren Kittil Lien, som ogso spelte fele og laga feIer. Og son hans var Olav K.Lien, den siste på den spelemannsgreina».

Fru Stenersen spilt av Sevat Sataøen:

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s