Om springaren «Moreguten» og to andre låtter i tradisjon etter han

av Olav Sataslåtten

Bildet er av Kitil Lien. Ål bygdearkiv, sikker kilde.

Springaren Moreguten (i Feleverkene Moroguten B. 2217) ble oppskrevet av Arne Bjørndal etter Aslak Sandestølen i Ål i 1947. Sandestølen hadde slåtten etter Ketil Lien, Ål, Hallingdal.

Manuskriptet «Mus.ms.a 5552: Hardingfeleslåtter, bind 4» har en verdifull tilleggs-opplysning som ikke er kommet med i Feleverkene: « Skreddaren Ola Skaro, Ål, spela slåtten på trefløyte um kveldane i «Skreddartimen». Det finnes kun en person registret med navnet Ola Skaro i Ål bygdebok. Han var sønn av spelemannen Knut «Skøren» Skøro eller Skaro, men den Ola Skaro som er oppgitt i Ål bygdebok døde i en alder av syv år, så personen Sandestølen referer til må være en annen Skaro. Det er uansett interessant at springaren Moreguten også ble tradert på fløyte. Det viser at låtten var alment kjent i spelemannsmiljøet i Ål. Sandestølen har ikke spilt inn låtten på opptak.

Olav Sataslåtten har spilt inn denne springaren på et Hallingstadopptak. Sataslåtten sier at han har den etter Ola Dekko. Både Sandestølen og Sataslåtten kalte den «Moroguten», og ikke «Moreguten», en variasjon av ålingsdialekten. Skrivemåten er Moreguten.

På Brageropptak med Olav Timann Hagen fra Ål gjort i henholdvis 1964 og 1967 spiller Timan Hagen to springarer med titellen «Moreguten». På et annet opptak gjort i Ål i 1967 spiller Timan Hagen det han kaller «Springar etter Moreguten», og han har lært den av Ola Dekkos sønn, Knut Dekko.

Springaren «Moreguten» er oppkalt etter Ola Knutsson Granhagen Morehaugen som levde fra 1824 til 1873. Han ble kalt Moreguten. Foreldrene hans var Knut Holgesson Huushaugen (ungkar) og Guro Torsteinsdtr. Langeland. Guro Torsteinsdtr. Langeland Morehaugen levde fra 1794 til 1861. Foreldrene hennes var Torstein Knutsson Langeland Perstølen og Guri Olsdtr. Perstølen. Guro Torsteinsdotter var ugift. Hun bodde i ei stugu på Langeland sammen med sonen Ola. Guro hadde fattigstøtte i mange år, og død som Moreplassen. Ola ble kalt More-guten. Han var musketer (soldat) i unge år, dertter «lausgjengar» og spelemann. Av uvisse grunn satt han på tukthuset i Kristiania i 1865.
I august 1873 ville Ola sette nye strenger på fela si. Men båten kantret da Ola skulle ro over Hallingdalselva til felespelaren Asle Øyno. Øyno ligger nord for det som i dag er stasjonsområdet. Ola druknet men fela holdt han fast i hendene. Låtten Moreguten er oppkalt etter han. Morehaugen var et midlertidig bosted under Strand. Det er oppgitt at naboene til Morehaugen var Gjerdnes og Langeland. Moregutåkeren på Langeland er et minne om folket der.

Olav Sataslåtten lærte låtten Rustemannlåtten etter Kitil Lien. Torleiv Perstølen skriver følgende om Kittil Lien: «Han var bror åt Lars Skalet. Han var ogso snidkar og spelemann. Men han spela mest heime til husbruk. Eg hev høyrt ei herme etter han. «Ein må låte med full fela fyrr det vert noko mål i ho». Og det hadde’n visst noko rett i. Det var ein som freista seg med so mangt. Ein sumar laga han til ei vindmylne. Han vilde ha ho til å dra slipestien for seg. Men då vindflagone kom att so gjekk det so rivande fort at han vågar seg ikkji burt åt stein med ljåen».

I følge Torleiv Perstølen livnærte Kitil Lien seg også som smed. «Han arbeidde ei tid i smia hjå O.A. Strand. Med han var der laga han ei symaskin. Då han hadde ho reidug dreiv han ho med vatskraft so ho skulde rymmast i lagri. Det gjekk ann å sy på ho og». «Kittil er lenge sidan død» skriv Perstølen. «Son hans, han Ola Lien, er spelemann. Han spelar både i gjestebod og andre samvære i sin ungdom. Men no hev han visst slutta spela. «Det er ikkji noko vera spelemann etter no, det er slutt på dansen», herma dei etter han».

I et udatert brev fra spelemannen Aslak Sandestølen til Arne Bjørndal forteller Sandestølen at han lærte spel av Kittil Lien (nr 89 i Hallingdalbolken). Lien var tremenning til Sandestølens far. Kittil Lien var barnebarn av den mytiske spelemannen Anker Richter fra Ål. Anker Richter var født i 1797, altså fire år etter storspelemannen Asle-Knut Strand. Anker var en god spelemann. Asle Øyno skal ha lært låtter av han. Spelet til Asle liknet mer på spelet til Anker enn til Asle-Knut. Asle-Knut spelte meir «kretandes» — utkrota. «Detta var ein Anker-lått», kunne Asle Øyno si.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s