Aslak Sandestølen som felemakar -av Olav Sataslåtten d.y.

Magne Myhren vurderte Aslak Sandestølen til å være en av de eneste gode felemakerne i Hallingdal. Ingebjør Sørbøen intervjuet Myhren i sammenheng med sin oppgave om Olav Sataslåtten ved Ole Bull Akademiet våren 2010, og skriver følgende: «Magne kjende også Aslak Sandestølen godt. Han seier at hadde Aslak satsa på å bli felemakar, hadde han vorte svært dyktig. Han lagde nokre feler, men Aslak hadde svakeleg helse og fekk derfor ikkje utfolde seg heilt. Magne hadde avtale med å få kjøpe ei fele hjå han, men så døydde han dessverre før fela vart ferdig».

Sandestølen skriver i et udatert brev til Arne Bjørndal bevart i Bjøndalsamlingen følgende om sitt virke som felemaker: «Du spør kor mange felu omtrent eg har laga, og då har eg anslått det til ca 20. Nokon nye lok og basbjelkar. Eg begynte naturlegvis som smågut til å interessere meg for, kanskje helst for utstyret på felorne, og då eg hadde Kitil Lien, tremeningen til far, som granne –fekk eg der tidlig sjå å høyre fela. Han Kitil kunne laga alt –hans bror var snikker og spelemann Lars Skalet. Kitil Liens son har fele som eg har arbeid for han, han held den svært jæv og er også en dugande låtar».

Kitil Olsson Ulshaga Skardet Lien ble født 20.04. 1855 og gikk bort i 1924. Foreldrene hans var Ola Olsson Hansebråten Ulshagaskardet og Karoline Ankersdtr. Richter Ulshagaskardet. Kitil var gift med Birgit Bjørnsdtr. Lappegard Lien 17.11. 1851—1943. Kitil Lien var altså etterkommer av den mytiske spelemannen Anker Richter. «Kitil var småbrukar, snikkar og tømmermann. Det vart fortalt at han spytta ned langs veggen når han dreiv og lafta, i staden for å bruke vater eller lodd», heter det i Ål bygdebok. «Kitil var flink med hendene, og noko av ein oppfinnar. Han laga ei symaskin tilsekkesying. På sine gamle dagar laga han stuguklokke med urverk, men plundra mykje med urverket. Det gjekk anten for fort eller for sakte.

Kittil Lien med familie. Ål bygdearkiv

Torleiv Perstølen skriv følgjande om Kittil Lien: «Han var bror åt Lars Skalet. Han var ogso snidkar og spelemann. Men han spela mest heime til husbruk. Eg hev høyrt ei herme etter han. «Ein må låte med full fela fyrr det vert noko mål i ho». Og det hadde’n visst noko rett i. Det var ein som freista seg med so mangt. Ein sumar laga han til ei vindmylne. Han vilde ha ho til å dra slipestien for seg. Men då vindflagone kom att so gjekk det so rivande fort at han vågar seg ikkji burt åt stein med ljåen», heter det videre i bygdeboka.

I følge Torleiv Perstølen var han smed og: «Han arbeidde ei tid i smia hjå O. A. Strand. Med han var der laga han ei symaskin. Då han hadde ho reidug dreiv han ho med vatskraft so ho skulde rymmast i lagri. Det gjekk ann å sy på ho og». «Kittil er lenge sidan død» skriv Perstølen. «Son hans, han Ola Lien, er spelemann. Han spelar både i gjestebod og andre samvære i sin ungdom. Men no hev han visst slutta spela. «Det er ikkji noko vera spelemann etter no, det er slutt på dansen», herma dei etter han».

Spelemannen Kitil Olsson Ulshaga Skardet Lien fra Ål (1855—1924) som vi ser med familien på dette bildet, ville trolig vært glemt i dag om det ikke var for at han ga «Rustemannlåtten» videre til Olav Sataslåtten. I følge Ingebjør Sørbøens oppgave ved Ole Bull-akademiet skal ha ha lært denne låtten i 1905. Vi har dessverre ikke nærmere opplysninger om hvem som lærte låtten der i Ridalen, og når det hendte.

Det er et intervju med Sandestølen i Nationen tirsdag 29. juni 1954 med tittelen «En god hardingfele skal få fram det dype spillet som er ånden i folkemusikken» . Teksten gjengis i det følgende i sin helhet:

«Det å bygge en virkelig god hardangerfele er en vitenskap, sier kunstmaleren og felemakeren Aslak Sandestølen i Ål. Det forstår vi som arbeider med disse problemer. Sandestølen har nemlig gjort  seg som en spesiell hobby det studere oppbyggingen av en hardangerfele. Det er de samme problemer fagfolk strir med i dag på dette område, som de berømmelige store mestre, som Stradivarius og Gasparo da Solo m. fl. stred med. De skapte jo verdens mest fullkomne fioliner. Stradivarius’s instrumenter er tatt fra hverandre, luktet på og smakt på, men ennå har ingen funnet den hemmelighet, som gav hans fioliner verdensry. Den hemmelighet tok han med seg i graven.

Men det er de samme lover en hardangerfele er bygd på — det å gi toner i strengene. Men — å nå det helt fullkomne i hardangerfela er ennå ikke gjort. Våre kunnskaper strekker ikke til for det, men vi som arbeider med problemene stadig ting ved byggingen og materialene, som lover framgang iarbeidet, når det gjelder dette feleslaget, sier Sand estølen. Materialene har jo meget å si i  felebyggingen og en må prøve å finne fram til det, som er mest tiehlig til dette bruk. Stokkverk  av et meget gammelt hus er det man aller helst bør ha. Dette trevirke har nemlig den fordel at  det som heter sevje og kvae er forsteinet og gått over til en annen substans. Det skal lukte eller  smake hverken gran, svartor eller lønn når en tar fatt på å lage en felekropp. Materialene må kunne vibrere for å kunne gi tonebølgen og hvis porene er fylt med sevje og kvae blir emnet for lite følsomt og tregt. Et godt emne skal hverken lukte eller smake. Hensikten med en fele er å få stor tone i den  og at den bærer tonene ut i rommet, sier Sandestølen. Det er det som er det store mål. Derfor har tykkelsen i bunn og låkk og spennet i hele felekroppen enorm betydning. Spennet får man delvis ved formen og avtynningen av både Iokk og bunn. Ingen av disse deler har samme tykkelse over  det hele. Det varierer sterkt på yttersidene og innerst ved stolen. Hva materialet angår, så har vi alltid tydd til å bruke den tresort, Vi har her i landet. Med svartor i bunn og lønn eller gran i lokket. Det må nemlig aldri være ens materiale i disse to Viktige ting. Det skorter på Ignn i mange av våre dalfører, men vi kan med fordel også bruke bjørk. Når en strammer opp alle strenger til og med 8 på en hardangerfele, så medfører det et kraftig trykk på lokket, derfor er stolen og lydpinnen to meget viktige ting. Selv om fela er aldri så bra utarbeidet og idéell, så må disse to ting finne sin rette plass, hvis instrumentet skal yte sitt beste. Lydhullet har en annen form på hardangerfela enn på flatfela. Det er den vesentligste forskjellen på disse to typer. Lakken har også meget å si på lyden. Flere forskere her i landet har studert dette problemet, Sandestølen har også gitt lakken et inngående studium. Det å lakke en fiolin er nemlig nødvendig for bevare treet, men lakken må ikke hindre fela i å vibrere, synge ut den klang den sitter inne med. For lakken kan bli et panser, som fullstendig hindrer tonebølgen i fela. Hvis en kunne finne fram til en ideallakk som er så elastisk at den følger med i vibreringen og klangen i veden, så ville noe stort være vunnet.

— Hvordan skal en virkelig god  hardangerfele være?
Tja — en god hardangerfele skal makte å holde strengene i bevegelse, det er det som skaper den store klangfulle tonen, som bølger ut i rommet og får tilhørerne til å lytte. Den skal få fram det dype spillet, som er ånden i folkemusikken, men da må også den som fører buen makte å tolke det språk, som en hardangerfele kan gi. Da først kan vi si at vi har nådd et stykke på vei, sier Sandestølen. Det arbeide en fele er et eiendommelig arbeid, sier han videre. En finner alltid ut noe nytt og en blir aldri ferdig med å utforske disse interessante Det er ikke for å gi Sandestølen noen tekstreklame, han er velkjent alle felespillere, men han har fått en attest av Sigb. Bernhoft Osa som bl. a. sier. — Den kunstneriske side av arbeidet står fullt på høyde med det beste, likeens den rent fiolintekniske siden Sandestølen har nemlig arbeidet mange hardangerfeler og han akter ikke å slutte med det. Det er bare det at mange kommer til ham med rent dårlige feler for at han skal få den rette lyden i dem. De mener at han kan trylle klangen fram i felekroppen om den er aldri så ussel. Han klarer det også til sine tider. G.G».

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s