Lorentz Hop ga feleskrin laget av Ole Isakbråten fra Nes til Kong Haakon i 1931

Ole Isakbråten 1889-1965 ble født på gården Isakbråten (opprinnelig navn Lauvbråten),  mellom Bergo og Kvelvin i Nordhagalie i ytre Nes.

Han forteller i et intervju  i Buskerud Blad 11.7.1956 om hvordan Hop endte opp med feleskrinet:
«For endel år tilbake, var den landskjente felespilleren Lorentz Hop fra Bergen innom meg,» forteller Ole. «Jeg hadde da to feler liggende og Hop prøvde begge. Han sa at mine feler «låt» like godt som den han selv hadde, men han var jo en spillemann som fikk det til å «låte» godt på hva slags fele han tok i. Ole viser meg en av felene han selv har laget, og at Isakbråten også behersker felebyggingens vanskelige kunst, er det ingen grunn til å tvile på. Foruten at denne fela er kunstferdig utført, har den også en ren og melodiøs klang. Også feleskrinet har han laget og i lokket er det utskjæringer etter dragemønsteret. Dette mønsteret som han har tatt ut av sitt eget hode, og som han har preget inn i lokket, virker litt innviklet ved første øyekast. Enkelte ville kanskje synes at det er for innviklet, sier han, men det hele er jo en smakssak. Da den samme Lorenz Hop bestilte en fele kasse av meg i sin tid, så spurte jeg ham om jeg skulle gjøre utskjæringene enklere. Til dette svarte han at det måtte jeg under ingen omstendighet gjøre. Skulle jeg gjøre noen forandring, måtte det være å lage mønsteret enda mer innviklet. Det gjaldt en av de feler han hadde laget. Efter en hel vinter å ha holdt på å arbeide med denne så titt en leilighet gas, solgte han den da den blev ferdig for 45 kroner. At den senere ved et da foretatt salg innbragte sin eier flere hundre kroner, er for så vidt «en annen historie». Men det meste Isakbråten har fått for en av sine hardangerfeler, er 150 kroner, og han regnet at det vilde ta en 6-7 ukers stadig og iherdig arbeide å gjøre en sådan fullt ferdig».

Lorentz Hop ga Rudi-fela han hadde vunnet tre ganger på kappleik i gave til kong Haakon i 1931, sammen med et av Ole Isakbråtens feleskrin. Aftenposten skrev følgende:

isakbråten 1

I et intervju i Buskerud Blad forteller Ole: «For om mulig å få noen tips om felebygging skrev jeg engang til en kjent felemaker i Telemark samtidig som jeg bestilte strenger. Strengene kom, men noen opplysninger fikk jeg ikke. Og igrunnen hadde jeg vel heller ikke ventet å få noen hjelp. Jeg arbeidet bare videre på felene og det ble da resultat, uten at jeg selv kan si om de ble gode eller dårlige – jeg er ikke musikalsk.»

isakbråten fele 2Isakbråten

Intervju i Nationen 1954:
«Treskjæreren Ola Isakbråten – Kunstneren som har hatt naturen til sin læremester

Hva forstår man med ordet bygdekunstner? En treffer nemlig av og til på dette ordet. Hvis det å være en bygdekunstner er en som utøver en kunstart, som karakteriserer en eller annen bygdi så er det feil å kalle treskjæreren Ola Isakbråten i Nes i Hailingdal for en bygdekunstner, som det av og til er blitt gjort. Han er en kunsthåndverker i treskjæring i ordets rette forstand. Hans arbeider er verdsatt av kunstnere og har fått den beste kritikk. Det siste arbeidet han nå har utført er utskjæringene på portalen til det nye gravkapellet i Nes. Gravkapellet er i hel kirkestil, mønster efter den gamle stavkirken på Nes. Her har han brukt gamle stavkirkeornamenter, med ranker og drager  over hele portalen. Dette arbeidet, sammen med de mange mindre treskjærerarbeidene hans, viser at han har stand både på stil og form i sin kunstart. En har med en virkelig kunstner i faget å gjøre.

isakbråten med fele
Det er ikke så meget av arbeidene sine Isakbråten får beholde på lager. Men han har bl. a. skåret et skrin som han ennå ikke har kunnet bekvemme seg til å selge. Lokket pi skrinet er rikt utskåret og forestiller en hallingstue, hvor flere par i bunad danser springar og spillemannen sitter ved ovnen med fela og spiller. Interiøret i stuen og det hele er ypperlig framstilt i minste detalj. De forskjellige stillinger er myke og elegante og situasjonen med katten som er hoppet opp en stol og skyter rygg,
på gardinet foran det lille vinduet, virker levende og intenst. I selve de dansende og spillemannen har han med ypperlig virkning fått inn den mimikk, som er særegen for en felespiller og for dem som virkelig trår dansen i den rette rytme og i det fornemme alvor, som en nasjonaldans bor oppføres i.

Kanskje har dette motivet inspirert Isakbråten mer enn noe annet motiv. Han er nemlig en mester i å arbeide hardangerfeler. Det å arbeide en hardangerfele som det klang i er ikke mans sak, men Ola Isakbråten har hatt god avsetning på felene sine, han har arbeidet rundt 20 stykker. Disse felene er rikt dekorert med små elfenbensstykker både på gripebrettet, strengeholderen og langs sidene på lokket. Ola og broren har drevet eiendommen Isakbråten, som ligger et stykke oppe i åsen nordvest for Bromma jernbanestasjon. Det vil si at broren eide bruket og Ola måtte hjelpe til, da broren har vært ille plaget av gikt. Bruket er nå solgt og de er flyttet opp Nesbyen, hvor Isakbråten nå har verkstedet Men ingen må tro at treskjærerkunsten har vært Isakbråtens levebrød. Et slikt arbeid blir så dårlig betalt, sier han, at det ville blitt bare armod. Han har vært tømmerhogger. En de fremste de har hatt i Nes-skogene. Alt i alt har han hogd fler tusen tylfter. Han har da også fått Buskeruds fylkesskogselskaps diplom for hogsten sin. Det er forresten ikke bare dette diplomet som henger på veggen inne i verkstedet han. Fem andre diplomer fra forskjellige utstillinger forteller litt av hvert om denne nevenyttige karen. Han sitter her liksom så trygg og stillferdig Ola Isakbråten med alt dette selvlagde verktøyet sitt. Han har nemlig arbeidet hver eneste kniv selv. Han har formet disse etter det behov han akkurat har funnet fram til, når han har sittet og fundert, lagt tilrette de motiver han har tenkt forme. Han har heller aldri gått på noen tegneskole eller kunsthåndverksskole. Det håndlaget som ikke var nedlagt i ham i vuggegave har han funnet fram til her inne i suset av storskogen, det virke han har forsøkt omdanne til kunst.

1. premie Hallingdal messa 1936

Han har som så mange andrekunstnere tatt naturen til hjelp, for naturen er som en stor vis mann engang har sagt den store læremester for kunsten i alle dens former. Det er i grunnen merkelig at en slik begavelse ikke er blitt oppdaget av en eller annen, som kunne «mant» ham ut av denne vesle trollhytta, fått ham ut, si han kunne fått sett og opplevd den kunst andre driver med. Ola har i grunnen ikke følt noen trang til det, han har sine modeller og sin stilform, gom er noe av ham selv, hans tanker, hans personlighet, fri for imitasjoner. Og heri ligger nettopp den store kunst».

isakbråten 1932 2

Priser
Ole Isakbråten ble høyt verdsatt i fagmiljøet og mottok en rekke priser ved utstillinger.
1914 Gullmedalje ved husflidutstillingen for Hallingdal for trearbeid.
1921 Gullmedalje for ei fele ved ei lokal utstilling på Nesbyen.
1923 Sølvmedalje ved husflidutstillingen for Buskerud.
1924 Sølvmedalje ved Jubileumsutstillingen på Kongsberg.
1931 Sølvmedalje i treskurd ved husflidutstillingen på Geilo.
1936 Gullmedalje under varemesse på Gol.
1952 Sølvmedalje under jubileumsutstillingen i Drammen.

Medalje fra jubuleumsutstilling i Drammen 1930Medalje fra Kongsberg Jubileumsutstilling i 1924

isakbråten 3

Samtlige bilder: Hallingdal museum, Nes

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s