De ti første årene med folkemusikk i radio, 06. april 1925 til 05. april 1935

Av Olav Sataslåtten d.y.
Radio er i seg selv et teknisk fenomen, folkemusikk i kringkastingen et kulturelt. Da verdens første kontinuerlige og lengst drevne programpost med folkemusikk gikk på luften 07. mars 1931 oppsto den ikke fra et vakuum. Denne gjennomgangen skal vise at Kringkastingen ga folkemusikken en fast plass helt frå begynnelsen i 1925.

Omfanget og innholdet i folkemusikksendinger frå 1925 og frem til Groven satte seg bak mikrofonen og etablerte et folkemusikalsk fenomen er et ukjent kapittel, både i kringkastingens og folkemusikkens historie. Når en tar for seg de første seks årene med kringkasting er man vitne til en utvikling i både teknologisk, geografisk og sosial forstand. Helt i begynnelsen var den nok et hovedstadsfenomen, og det er derfor bemerkelsesverdig at folkemusikksendingene var på plass helt fra starten av. Knapt noen i Kristiania løftet et øyenbryn om folkemusikken i radio de første årene kun var viet klassiske utøvernes fremføring av Grieg og Halvorsens folketoner. En egen sending med hardingfele samme måned Kringkastingsselskapet formelt går på luften satte en norm, og skaper en resonans som forsterkes for hvert år som går frem til den driftige telemarkingen setter seg bak mikrofonen.

Radioforbudet forsvinner
Det statlige ønske om kontroll i eteren var tidlig til stede veldig, allerede ti år før radioen ble etablert i Norge. Det eksisterte et formelt radioforbud i Norge frem juli 1924, nedfelt i telegrafiloven av 1914. Den 07. juli 1924 oppheves dette forbudet, og formelt innføres i realiteten kringkastingsavgiften i Norge fra dette tidspunkt, selv om konsesjon til radiodrift ikke blir gitt før i oktober. Telegrafstyret proklamerer i dagspressen den 07. juli:
Radiomottagerapparater.
I henhold til lov av 29 april 1899 med tilleggslov av 18 august samt kongelig resolusjon av 30 mai d. a og skrivelse fra Handelsdepartementet av 7 juni d. å. vil der nu bli meddelt tillatelse til å sette op og benytte radiomottagerapparater. Bevis for sådan tillatelse erholdes ved henvendelse til nærmeste telegrafstasjon mot erleggelse av en avgift som inntil videre, til regulær radiokringkasting blir igangsatt, er satt til kr. 5.00 pr. år, og på betingelser som er anført i tillatelsesbeviset. Sådant bevis må også de som hittil bar erholdt telegrafstyrets midlertidige tillatelse nu skaffe sig. Innehavere av radioapparater som ikke har skaffet sig tillatelsesbevis innen 15 september d. å. vil bli anmeldt til politiet under henvisning til den ovennevnte lov som fastsetter straff med bøter eller fengsel inntil 6 måneder for overtredelse av loven eller av de forskrifter som Kongen har utferdiget mod hjemmel i den. Kristiania, 7 juli 1924,Telegrafstyret.

Ulike grupper erkjente raskt at radio og kringkasting ikke bare var en teknisk oppfinnelse, men også en kulturell nyskapning. Telegrafverket var sentral i sammensettingen av hva de antok ville være en god konsesjonsgruppe. Høsten ’24 ble en gruppe satt sammen av radioamatørene (Norsk Radioklubb), industri-interessene (Norsk Marconi, Telefunken og Western Electric), pressen gjennom Norsk Telegrambyrå og opplysnings- og underholdningsinteresser gjennom Kommunenes filmcentral og Norsk korrespondanceskole. Det var Norsk Marconikompani AS som i realietetenbragte kringkastingen til Norge. Etter ar det engelske Marconi-selskapet hadde eksperimentert med kringkasting i flere år ble BBC etablert i desember 1922. Få uker etter at BBC var på luften, søkte Norsk Marconikompani sammen mcd Norsk Telefunken Radio AS og Norsk Telegrambyrå staten om konsesjon for kringkasting i Norge.

For å forstå hvordan staten på et så tidlig tidspunkt hadde intensjoner om å besørge inntjening på et område som ikke var etablert, er det viktig å ha i mente den rasendeutviklingen radioen hadde hatt både i USA og Vest-Europa i mange år før kringkasting ble etablert i Norge. Våre myndigheter var naturligvis ikke blinde for både potensialet og markedet så lå i dette. Erfaringsgrunnlaget var tuftet både på studiereiser utenlands og på observasjon av den illegale utviklingen her hjemme. Allerede i 1920 begynte radioamatører å etablere illegale stasjoner. I Drammen kom en illegal sender på lufta desember 1923, med opplesning og trekkspillmusikk, korte taler og sang ved Drammens Sangforening. Ja, stasjonen hadde til og med et eget radioorkester kalt Drammen jazzband. Drammens Tidende støttet opp om prosjektet, og skrev flere positive artikler om det. Senderens rekkevidde var ikke stor, men den ble hørt i Oslo. I tråd med myndighetenes ønske om kontroll med markedet fikk politiet allerede 22. februar 1924 anmodning av telegrafvesenet om å stoppe Drammens Radio.

Kringkastingselskapet A/S, ikke NRK
Det man regner som den første folkemusikkhalvtimen i radio ble ikke kringkastet av det vi i dag kjenner som Norsk Rikskringkasting, men av et firma som ble kalt Kringkastingsselskapet A/S. Dette var en av fem «privatindustrielle interesser» -for å bruke Hans Fredrik Dahls uttrykk –som hadde konsesjon til å drive privat radiodrift i årene 1925 til 1933. Allerede i 1925 ble det lagt ut konsesjoner for radiodrift. Kringskastingsselskapet A/S fikk én av dem, og ble det eneste selskapet med tillatelse til å drive radiosendinger i Oslo. Kringkastingselskapet i Oslo fikk konsesjon 4 april 1925 for et område innenfor en avstand fra Oslo av 150 km. I forhold til tradisjonsområdene for folkemusikk ser vi da at sendingene kunne nå litt syd for Bagn i Valdres, opp til Nesbyen i Hallingdal, litt vest for Rødberg i Numedal og Rjukan, Seljord og Drangedal i Telemark. Ved tilleggskonsesjon av 28. april 1928 ble selskapets konsesjonsområde utvidet til 200 km. fra Oslo fra det tidspunkt den planlagte storstasjon blev tatt i bruk. Radiusen dekker da nesten bort til Rysstad i Setesdal, det meste av Valdres, Gudbrandsdalen opp nord for Vinstra og Østerdalen nord til Koppang. .

Kringkastingselskapet i Bergen fikk konsesjon den 19. mars 1926 for et konsesjonsområde omfattende Bergen by, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke og den del av Rogaland fylke som ligger innenfor en sirkel med radius 150 km fra Bergen, Bergen kringkastingsselskap A/S gikk på luften med sin første sending 13. desember 1925. Radioen i Bergen var ikke et amatørselskap: vi ser fra avisartikler at blant annet Roald Amundsen holdt en tale kringkastet derfra i juli 1926. Rogaland ble tilknyttet Bergen kringkasting i 1930. I januar 1931 meddelte Kringkastingsnemda at staten skal ha aksjemajoriteten i det nye landsdekkende selskapet, og at Bergen kringkasting skal tilegnes med aktiva og passiva. Hvorvidt Bergen radio hadde folkemusikksendinger i perioden 1925-1931 har det ikke vært mulig å avklare med det materialet artikkelforfatteren har hatt til rådighet. Det kom inn en folkemusikksending fra Bergen i desember 1933 med Arne Bjørndal, men dette er etter at Bergen kringkasting var blitt underlagt NRK. Ålesund kringkasting A/S ble etablert i 1926 og Tromsø kringkasting A/S i 1927. I 1930 fikk Trondheim sin egen sender. Det var først da kringkastingsloven trådte i kraft i 1933 at vi fikk et statsmonopol for kringkasting, med det resultat at hva som frem til den gang var kjent som Kringkastingsselskapet A/S ble til Norsk Rikskringkasting sommeren 1933. De øvrige kringkastingsselskapene ble kjøpt opp av NRK. Når vi betrakter utviklingen av folkemusikksendinger i radio i de tidligste årene er det derfor viktig å ha i mente at det statsdrevne NRK ikke eksisterte før dette tidspunktet, med de overordnede føringer og strategier en slik ny ordning nødvendigvis ville medføre. Fra et kulturelt perspektiv er det interessant å betrakte om det inntraff endringer i sendingene fra dette tidspunktet, i form av et videre utvalg utøvere fra et bredere geografisk område eller en utviding av instrumenttyper og omfang av sendinger med f eks kveding.

Den første ordinære radiosendingen.
Den første radiosendingen fra det som skulle bli Norsk rikskringkasting gikk på lufta 15. desember 1924. På programmet den kvelden sto både klassisk og jazz, og allerede 19. desember kom trekkspillvirtuosen Hans Erichsen og fremførte et potpurri over norske folkemelodier. Kringkastingsstudioene var på tre steder i Oslo: Brødrene Hals pianofabrikk og konsertlokale i Roald Amundsensgate rett inn for Theatercafeen, i Telegrafbygningen i Kongensgate 21 og i Stortingsgaten 24/26. Bilder fra pianofabrikken etc.

Sendingene gikk annenhver dag fra klokken 21.00 ut desember måned, og stor sett daglig fra den 01. januar 1925. Det kan ikke være noen tvil om disse sendingene ble hørt av en stor mengde Oslo-boere. Allerede 15. januar 1925 ble følgende notis rykket inn i Arbeiderbladet: «Til Oslo kringkasting st. Hallo, hallo! Javel, vi er her og lytter begjærlig til alt hvad der er. Annonsøren så nøie alting forklarer, men ikke en stemme takk ham svarer. En reprimande han en dag nok fikk, men tåler nok en sådan kritikk. Det er ikke alle som hører like godt, heller ikke er apparatet så flott. Til fjerntaler kan ingen bedre sig egne, det uttaler jeg på samtliges vegne. Radiota».

På grunn av Oslo-senderens begrensede rekkevidde, med påfølgende krav fra befolkningen utenfor områdene som hadde dekning, ble fem såkalte reléstasjoner satt i drift på Rjukan, Notodden, Fredrikstad, Porsgrunn og Hamar fra 1925 til 1927. Hans Fredrik Dahl skriver i sin bok «Hallo – Hallo!: kringkastingen i Norge 1920-1940» at «ved utgangen av kringkastingens første år, 1925, hadde nær 35 000 nordmenn løst lovlig lisens som mottakere. Fem år senere, i desember 1930, var lisenstallet 83 000». Sendingene fra 1925 til 1931 hadde med andre ord en betydelig lyttermasse ut fra datidens forhold. Folkemusikksendingene i denne tidsperioden nådde med andre ord ut til lyttere i mange av tradisjonsområdene for folkemusikk.

Utviklingstrend frem mot den første Folkemusikkhalvtimen 07. mars 1931.
De daglige sendingene de første årene var i hovedsak begrenset til kveldstid. Et radio-orkester ble tidlig etablert, og ble gjerne kringkastet i en times sending hver kveld. I tillegg var det fra tidlig av operaduetter, og trekkspillkonserter var svært tidlig en del av sendingene.. Tar vi for oss folkemusikksendingene for disse seks årene ser vi at antallet sendinger forholder seg stabilt i antall, med omkring seks til syv sendinger pr år fra 1925 til og med 1929. I 1930 skjer det en nærmest eksplosjonsartet økning i antall sendinger med folkemusikk, der antallet plutselig øker til over 30 sendinger. Statistisk sett er vi da oppe i tilnærmet tre sendinger pr måned. Sendingene i 1930 strekker seg fra et kvarters varighet til opp mot 40 minutter. I noen av dem er den tradisjonelle folkemusikken kombinert med folketoner sunget av klassiske sangerinner, i andre er sendingene i sin helhet viet tradisjonelle utøvere, enten alene eller ofte i kombinasjon hardingfele og langeleik.

Bestemmelsene i Kringkastingselskapets konsesjon fastsatte at kringkasting til underholdning og nyhetsformidling skulle foregå daglig i gjennomsnittlig minst 2 ½ time, og da fortrinnsvis mellom tiden kl. 19 og 23. I 1925 blev det sendt tilsammen ca. 1200 timer, svarende til gjennomsnittlig ca. 5 timer pr. dag. I 1926 ca, 1600 timer, svarende til ca. 4 ½ time pr. dag. I 1927 1967 timer, svarende til ca. 5 ½ time pr. dag. I 1928 blev det sendt program i 2090 timer, svarende til ca. 5 ¾ time pr. dag. I 1929 og 1930 2255 timer, svarende til ca. 6 1/6 time pr. dag I første kvartal 1931 var den samlede sendetid ca. 1000 timer, svarende til ca. 10 ½ time pr. dag.

I forhold til utøvernes geografiske tilhørighet ser vi at det de første seks årene fra 1925 er en overvekt av utøvere fra Telemark: mer enn halvparten av sendingene er med utøvere fra dette fylket. I tillegg til Groven finner vi Eivind Moe, Olav Lona, Gunnulv Borgen, Kjetil og Signe Flatin og Kristiane Lund. Valdres er representert med utøverne Ragna Brenno og Ola Brenno på langeleik i separate sendinger, og Olav Moe og Anders Hauge med henholdsvis tre og én sending hver. Fra Numedal er det utøveren Erik Deildokk som er representert med to sendinger; Steingrim Haukjem sendes først senere i 1931, som del av den da etablerte Folkemusikkhalvtimen. Med utøvere fra Setesdal er det kun én sending i disse årene, og det er med hardingfeleutøveren Gunnar Lande. Vestlandet er behørig representert med Arne Bjørndal og en rekke sendinger med brødrene Lorentz og Ingvald Hop fra Fana, i tillegg til én sending med Nils Borge fra Voss. Gudbrandsdalen er representert med langeleikspilleren Guro Tråstad. Buskerud er for øvrig i tillegg til de nevnte spelemennene fra Numedal representert med Truls Ørpen fra Krødsherad og Ole og August Borgen fra Sokna og Modum på henholdsvis hardingfele og trekkspill. Hallingdal kommer først inn med en utøver i den første ordinære folkemusikkhalvtimen 07. mars 1931, Olav Sataslåtten fra Ål, og er ikke representert med utøvere i årene 1925 – februar 1931.

Rolf Myklebust skriver i sin «50 år med folkemusikk» følgende om beveggrunnen for at Eivind Groven ble tilsatt som programleder for folkemusikkhalvtimen: «Det var på etterjulsvinteren 1931 at Eivind Groven vart tilsett i det private Kringkastingsselskapet for å ordne med eit halvtimes program ‘nasjonal musikk kvar laurdag. Tidlegare hadde det blitt sendt folkemusikk i radio ein gong iblant, men no ville programutvalet få fast ordning på dette». Det er misvisende å hevde at det ble sendt folkemusikk i radio «en gang iblant». Hver tredje uke i et halvt år før Groven ble tilsatt representerer verken et vegskille i kvanitet eller i kvalitet, slik Myklebust hevder videre: «Eivind Groven sette i gang med friskt mod og fekk inn til Oslo dei beste spelemenn på den tid. Før hadde dei teke likt og ulikt og greidd å få hardingfelespelet i miskreditt». Påstanden om «likt og ulikt» er ikkje tuftet på de faktiske forhold. Martinius Jansen, Gunnulv Borgen, Truls Ørpen, Ingvald og Lorentz Hop, Kjetil Flatin, Kristiane Lund, Eivind Moe, Nils Borge og Olav Moe er overhodet ikke «likt og ulikt», og naturligvis ikke spelemenn som satte «hardingfelespelet i miskreditt» -de var faktisk noen av de beste spelemenn som fantes på den tiden. Kva Groven bragte inn, men som Myklebust unnlater å nemne, var et mye større mangfold og representativt utvalg frå de ulike tradisjonsområdene. Det man kan reise som ankepunkt i forhold til utvalget før Groven kom på plass er naturligvis det faktum at altfor få utøvere returnerte til nye sendinger altfor mange ganger over altfor korte tidsperioder. I så måte er det paradoksalt Groven som ble kringkastet aller oftest av samtlige utøvere i årene 1925 til mars 1931, med hele 17 sendinger fordelt på årene 1927- februar 1931. Deretter kommer Ola Brenno med 15 og Alfred Maurstad med 14. Et annet argument mot måten folkemusikken ble besørget på i årene før Groven tiltrådte er i tillegg mangelen på bredde i instrumentkategorier og mangelen på kveding.

Betrakter vi folkemusikksendingene fra den første folkemusikkhalvtimen i mars 1931 til mars 1935 ser vi svært liten utvikling i variasjonen i utøvere de første par årene. Fra 1931 til 1933 er det stort sett de samme som går igjen fra foregående periode. Fra 1934 skjer det så en bemerkelsesverdig utvikling, og en skal her være oppmerksom på Olav Midttuns (1883-1972) inntreden som NRKs første og eneste riksprogramsjef fra 1. januar 1934. Midttun var Liestøls etterfølger som dosent i landsmål 1918, redaktør for Syn og Segn i to mannsaldre (1908-1960). Han var en kulturpersonlighet med røtter i 1890-årenes frilyndte målnasjonalisme som ga det norske kringkastingsprogrammet varige innslag i radioens gullalder. Han skriver i sin biografi ‘Livsminne’:» Det var naturleg at Kringkastinga tok seg av folkemusikken òg. Særleg var Liestøl interessert i at hardingfelemusikken kom fram. Den gongen var det etter måten få som skjønaseg på slikt, utanom den vanlege interesserte flokken på bygdene. Dei fekk då ein halv time kvar laurdag ettermiddag. Men det var stor strid om denne programposten, for mange stod uforståande til hardingfelemusikken. Vi hadde god stønad av Aslak Torjusson, som sat i styret, og David Monrad Johansen i Kringkastingsrådet. Til sjølve leiinga hadde vi ein uvanleg flink mann i Eivind Groven. Han var svært nøye med at musikken var ekte. Men han var kanskje ikkje alltid så flink til å leggja tilfanget fram slik at det vann nye tilhengjarar. Då Rolf Myklebust tok over, vart det annleis slik; han nådde fram til fleire ved sjølve måten han presenterte musikken på».

Grovens visjon og målsetting med folkemusikksendingene kan delvis leses ut av følgende sitat hentet frå Kringkastingsselskapets blad «Hallo-hallo»: «Musikklærde folk hev trutt at folkemusikken er utvikla etter same lover som den vanlege kunstmusikk. Men dette er ikkje tilfelle. Ein musikar kann ha spela mykje Grieg, men høyrer han fer han ikkje i stand til å finne den musikalske meining i dette. Me hev her bevis for at den tradisjonelle folkemusikk lever sitt eige liv. .Ein kann difor ikkje søkje upplysning um norsk folkemusikk gjenom uppskrifter eller gjenom anvendt folkemusikk. Berre gjenom påverknad i rein tradisjonell form kan ein lære å forstå. Det er au denne vegen ein må gå um ein skal kunne tolke mykje av f. eks. Griegs musikk heilt rett. Tek me springaren Jon Vestsafe» som Grieg hev skrive ut for piano, so er denne upphavleg tenkt i rytmen 4:3:3, men han vert enno spela av pianistar i rytmen 1:1:1. Den som kjenner båe er ikkje i tvil om at den opphavlege rytmen gjev melodien størst musikalsk verd. Radio kjem her til å gjera ei stor gjerning ved at musikkfolk her lære å kjenne den tradisjonelle folkemusikk, so rytmen gjeng dei i blodet. Det vil med tidi falla kvar og ein eksekutør naturleg å spela melodiane i den opphavlege rytme. Ikkje berre me, men utlandet vil lære det same. Radioen kjem her og til å gjera sin gjerning».

Kunne Kringkastingen gjøre opptak med folkemusikkutøverne i perioden 1925- 1931? Kringkastingen var basert på direktesendinger, men begynnelsen av 1930-årene ble det utviklet en ny type grammofonplater som kunne spilles av umiddelbart etter innspillingen. Dette var metallplater med et lakkbelegg som tålt gjentatte avspillinger uten større slitasje. NRK bestilte to slike opptakere fra Telefunken i Tyskland i 1934, og de første innspillingene på dette nye mediet ble gjort i september samme år. Når vi ser av annonseringene at Kjetil Flatin ble kringkastet med bare en måneds mellomrom i april og mai 1926 er det dermed utenkelig at den siste sendingen dreier seg om en reprisesending av den første: vi kan med sikkerhet fastslå at Flatin ble sendt to ganger i radio i løpet av måned i 1926, trolig også med ulikt utvalg av slåtter.

«Olav Midttun beskriver innkjøpet av en voksopptaker i biografien sin: «Det gledde oss mykje at vi fekk høve til å kjøpa eh særskilt apparat til å ta opp folkemusikk med, ein Philip Miller voksopptakar til 90 000 kroner, som Stortinget måtte løyva ekstra. Alle meinte det var viktig at vi med dette kunne gøyma for ettertida både folkemusikken og annan verdfull musikk; og apparatet gav mykje betre attgjeving enn alt anna opptaksutstyr som var kjent på den tid. Men det vart ikkje særleg mykje brukt; snart etter kom enklare utstyr, som kunne takast med ut or huset og dessutan gje att musikken endå betre». Denne maskinen ble satt i drift 10. oktober 1936.

Eivind Groven utarbeidet en oversikt over opptak enten gjort direkte på eller overført til det såkalte «ljodfilm»-mediet i 1939. Mange av opptakene som er registrert på den listen inneholder plateskurring og de små, typiske «kneppene» typiske for grammofoninnspillinger. Det er derfor åpenbart at mange, om ikke alle, av disse opptakene er konverteringer fra plate til bånd.

Skal vi betrakte fremveksten av folkemusikksendingene i kringkastingen, bør vi samtidig ta for oss premissleverandørene for selve programinnholdet. I Kringkastingsselskapet var ikke dette overlatt tilfeldigheten. Allerede i første styremøte vedtok selskapet å opprette et programråd, som sammen med selskapets egne medarbeidere skulle forme det som ble sendt over eteren. Det ble tenkte bredt både politisk og kulturelt. Statsministerfruen Kathrine Halvorsen ble oppnevnt med utgangspunkt «i hennes udmerkede egenskaper for hjemmene og deres krav. Komponisten Per Reidarson ble representant for leverandører av programstoff. Hermod Petersen ble Telegrafvesenets representant. Norsk korrespondanseskole ble representert med skolemann, oversetter og undervisningsleder dr. philos. Martin Gran. Fra den politiske venstresiden kom tidligere redaktør i Arbeidernes Pressekontor og redaktør av Riksmålsbladet, Oscar Pedersen, og fra den motsatte side i målstriden kom professor Knut Liestøl, folklorist, venstrepolitiker og leder i Noregs mållag. Senere kom forfatteren Oscar Braaten inn som medlem, etter fremlegg fra Forfatterforeningen.

Bilde Kringkastingens første programråd, oppstilt for fotografering i studio 1925. Fra venstre Per Reidarson, Knut Liestøl, Oscar Pedersen, Martin Gran, Kathrine Halvorsen og programsjef Gustav Berg-Jœger.(Foto: Wilse.) Skal en analysere årsakene til at folkemusikken fikk såpass stor plass i kringkastingen i årene forut for etableringen av den faste folkemusikkhalvtimen er det naturlig å skue hen til Liestøls åpenbare innflytelse. Målsaken og folkemusikken gikk hånd i hånd utover i 20-årene. Vi må samtidig ta inn over økningen i antall folkemusikksendinger økte såpass radikalt i året 1930 at frekvensen var nesten like høy det året som hva den skulle komme til å bli under Grovens ledelse av folkemusikkhalvtimen.

Kronologisk og detaljert gjennomgang av samtlige folkemusikkseninger fra 1925 til den først Folkemusikkhalvtimen mars 1931.

Innledningsvis må det nevnes at denne gjennomgangen tidfester en del fremføringer av noen av Eivind Grovens slåttekomposisjoner hvor en frem til nå har manglet data om når de kan ha blitt til. Siden de forekommer i mange av disse sendingene kan vi i alle fall om ikke annet med sikkerhet fastslå at de eldre enn sendingstidspunktene. Festskriftet til Groven på hans 70-årsdag angir disse slåttene til å være: I åkeren (1909), Kvelding (1924), Tyrielden (1924), Våryra (1924), Gruttedjuven (1924), Regndagen, Halling-Jorån, Sumarmorgon (1953), Svartufsen og Brønnslåtten (1953). Ut fra studiorapportene ser vi at Groven fremfører Halling-Jorån i sendingen 30. april 1929, så komposisjonen må enten være fra dette året eller eldre. Svartufsen fremfører han 02. mai 1930, så den er i alle fall eldre enn dette tidspunktet.

Den første folkemusikksendingen i radio var med hardingfelespelemannen Halvor Bråten den 06. april 1925. Eivind Groven forteller om dette selv i programmet « Etterklang Glimt fra Kringkastingens musikkhistorie», første gang sendt 05. januar 1971. Groven nevner ikke årstallet, men folkemusikkens rolle i radio før den første folkemusikkhalvtimen i 1931 er uansett svært underkommunisert. Det fremgår ikke av programannonseringen i hovedstadspressen hvor lenge Halvor Bråten spilte, men vi ser at det er en mandag, og hans fremføring var etter klokken 21.00 den kvelden. Bråten var en relativt kjent spelemann fra Telemark. Han tok bl a andrepremie etter Torkjell Haugerud på kappleiken i Skien i 1903, og han ble utgitt på plateselskapet Victor i 1929 med låtten «Lengt». I annonsen omtales han som «En av de bedste mestere paa Hardanger-fele».

Noe over en måned etterpå, den 16. mai, spiller skuespiller og mestespelemann Alfred Maurstad fra Nordfjord hardingfele, i et lengre musikkprogram sendt kl 21.30 den kvelden. Maurstad hadde vunnet landskappleiken i 1922, og fikk tredje førstepremie i 1924. På 20-tallet var Maurstad særdeles aktiv som spelemann for de ulike bondeungdomslagene i hovedstaden.

Den 31. mai og 29. juli introduserer Ola Brenno fra Valdres i det som skulle bli en lang rekke sendinger med langeleik i perioden mai 1925 til mars 1931. Ola Brenno 1925.05.31 pinsesøndag kvarters sending 21. 15 der slåttenavn ikkje er oppgitt.

Det ble i alt kringkastet femten sendinger med langeleik i løpet av disse seks årene, og det er med andre ord i snitt mer enn to pr år. Vi skal se at langeleik utgjør litt under en tredjedel av sendingene med folkemusikk i perioden.

Mesterspelemannen Ingvald Hop fra Fana var nestemann ut, med en halvtimes sending 27. juni 1925. Dessverre finnes det ikkje studiorapporter tilgjengelig for denne måneden, så opplysningen tar utgangspunkt i annonsering i dagspressen for den dagen –vi vet ikke hvilke sslåtter han fremførte. Ingvald Hop, født 1894 var en av de fremste spelemennene i sin tid. Han tok førstepremie ved en rekke av de store kappleikene fra 1922 og utover. I 1929 fikk han sin legendariske Røstad-fele, som han spiller med på bildet som vises nedenfor. Denne fela var bygget med tre fra 1300-tallet fra Madagaskar, fra et tre man i følge sagnet benyttet til å henge forbrytere. Brettet er innlagt med ekte gull, og kantene innlagt med ben fra skilpadde. Hop skal i følge et avisoppslag i anledning overrekkelse av fela han brukte i radiosendingen han delte med Dagny Sandvik 24. juni 1929. Fra studiorapporten den dagen ser vi at Hop fremførte låttene Gangar frå Telemark, Gauken, Fossegrimen, Siklebekken og den egenkomponerte valsen Aftenrøde.

Siste post på programmet 29. juli 1925 er en langeleiksending med Ola Brenno klokken 22. 15, der slåttenavnene ikke er oppgitt.

Alfred Maurstad ble sendt 28. september 1925.Dessverre finnes det ikke studiorapporter for denne måneden tilgjengelig, så opplysningen er basert på programannonsering i pressen. Ingen slåttenavn er angitt.

1926

Dette året begynner i folkemusikksammenheng med kringkastingen av Alfred Maurstad på hardingfele klokken 21. 30 den 13. februar, i en halvtimes sending hvor han fremfører slåttene Halling etter ‘Myllarguten, Nordfjordingen, Bruremarsj etter Myllarguten, Budeiene på vikafjell, Gallop etter Henden, Huldreslåtten, Fanitullen og Fjell-ljom.
Ola Brenno kommer deretter 27. februar i 35 minutter i den avsluttende sendingen den kvelden, hvor han fremfører slåttene St. Thomasklokkelåtten, Ein bryllupsmarch frå Telemark, Julekvelden, Graalysningen og ein gamal reinlender.

Etter opptredenen med Alfred Maurstad i februar introduseres så mestespelemannen Kjetil Flatin fra Telemark med opptreden for radiolytterne både den 26. april. I programrapporten ser vi at han spilte låttene Liagangaren, Siklebekken, Thomasklokkelåtten, Fanitullen, Seterliv (Lars Fykeruds utgave av Budeiene på Vikafjell/Sterjentenes søndag), og det som har blitt gitt tittelen «Avreise til Amerika», i parentes «Egen melodi». Studiorapportene viser også at han ble kringkastet igjen onsdag 26. mai dette året, klokken 22. 15, i et program med et kvarters varighet. Dessverre ble ikke slåttenavnene nedskrevet i studiorapporten.

Ola Brenno sendes igjen 04. desember 1926 i en 35-minutters sending klokken 22. 10. sendingen er bare kalt «Ola Brenno spiller langeleik». Slåttenavnene er ikke angitt.
Nyttårsaften klokken 22. 15 1926 sendes Alfred Maurstad i et halvtimes program med tittelen «Alfred Maurstad spiller Hardangerfele». Slåtten han fremfører er reinlenderen Den frilynde, Sevlien, Jubileumsmasurka, Fanitullen, en galopp frå Nordfjord, Kivlemøyane og springaren Fjellljom.

1927
Da storspelemannen Olav Moe fra Valdres blir kringkastet 1. mai 1927 fremfører han seks sslåtter i en halvtimessending. Disse var Brudeslått, St. Thomasklokkelåten, Røtneims-Knut, Huldrelokk frå Valdres, Hilmevrengja og Vossarull. Den 18. juni 1928 fremfører han følgende seks sslåtter: Brudeslått, Springar frå Voss, Budeielokk, Gangar frå Telemark, Springar frå Valdres og Huldreslått frå Valdres.
Klokken 21. 30 den 12. juni 1927 er Kjetil Flatin viet en halvtimes sending, hvor han fremfører i følge studiorapporten «Sevleslaatten, Møllerslatt, Springdans, Favel til heimlandet og Luråsslaatt».

Eivind Groven kringkastes i en halvtimes sending med tittelen «Eivind Groven spiller på hardingfele» klokken 22.20 den 18. september 1927. Han fremfører Halling, Springar, Gangar, Salmetone, Melodi, Springar, Skuldalsbruri og Valdresvelven.
Kjetil Flatin er tilbake i kringkastingen sammen med sin datter Signe Flatin onsdag 03. oktober samme år, i et program med en halvtimes varighet fra klokken 21.30 på kvelden. Kjetil Flatin fremfører her Førnesbrunen, Springar etter Myllarguten og Thomasklokkelåtten.

Signe Flatin Neset er dermed den første kvinnelige hardingfeleutøveren i Kringkastingen, og hun fremfører springaren Kåte Reiar, og deretter Frå morgon til kveld i samspill med sin far. Dette var året før hun debuterte på sin første kappleik på stemnet i Drangedal 1928, hvor hun tok andrepremie etter Anund Roheim.
Den 30. november 1927 forteller Arbeiderbladet oss at spelemannen PH Borgen fra skulle kringkastes med «Hardingfelekonsert» klokken 21.30. Dette er nok en trykkfeil, siden det ikke fantes noen Borgen-spelemann med initialene PH. Det må enten være Gunnulv Borgen eller hans bror Halvor Halvorson Borgen (Halvor Uvdal). Programrapporten gir oss ingen pekepinn, men den viser interessant nok at sendingen gikk fra Porsgrunn.

1928
16. januar 1928 er Eivind Groven viet en halvtimes folkemusikksending klokken 21.30, hvor han spiller slåttene I Hjartdal på to, Mannen i likkista, Tov Runningen, Halling etter Dale, Tinnemannen, Sagafossen og den egenkomponerte Hun var bare seksten.
Groven er tilbake i en halvtimes sending den 25. april 1928, hvor han spiller slåttene Hardinggjenta, Sagafossen, hans egen Gruttedjuven og Kveldring og Skuldalsbruri.
18. juni 1928 kringkastes Olav Moe i den tidligere beskrevne sendingen.

16. oktober 1928 deler Groven en folkemusikksending med Ola Brenno, hvor vi dessverre ikke kjenner navnet på slåttene. Programmet går sent på kvelden med en halvtimes varighet klokken 22.00, og bar tittelen «Gamle norsk musikk».
Groven er tilbake 22. desember 1928, i en halvtimes sending som bare bærer tittelen «Hardingfele spillet av Eyvind Groven». Slåttenavnene er dessverre ikke oppgitt.

1929
Alfred Maurstad 1929.01.06 Den frilynde etter Hans Gjeitvik, Undomsliv etter H. Gjeitvik, Halling etter mossefin, Springar frå Hallingdal, Reinlender av Arne Bjørndal, Gamal polka frå Nordfjord, Aften på Erdal av Per Bolstad, Bjølleslåtten frå Voss og Sulitjelmagaloppen av Henden.

Mesterspelemannen Lorentz Hop fra Fana, for øvrig den tidligere omtalte Ingvald Hops bror, har to opptredener med svært kort mellomrom i begynnelsen av 1929. Lorentz Hop hadde markert seg som en stor spelemann allerede ved landskappleiken i Bergen i 1914, og tok førstepremier hele veien frem til 1931. I en såkalt «Solistkonsert» med en halvtimes varighet klokken 20.55 den 21. januar 1929, en sending han deler med sangerinnen Hildur Øverland, fremfører han et ikke-navngitt tonestykke og springaren «Lengt».

Lorentz Hop er tilbake i radio bare tre uker etter, mandag den 15. februar 1929 klokken 21. 15, og her fremfører han «Sætelsdalslåt, Brudeslått fra Voss og Slaatt etter brölloppet».

Så er det igjen Kjetil Flatins tur den 22. mars 1929, og i et kvarters sending den kvelden fremfører han låttene «Gamal gangar, Farvel frå Amerika, Springdans frå Seljord, 2 gamle folkemelodier, Karislaatten, Springar og Førnesbrunen».
En knapp måned senere, den 18. april 1929 klokken 21. 15 er Ingvald Hop tilbake, og han fremfører denne gang «Farvel fra heimen, Gangar fra Telemark, St Thomaslåtten og Kjærlighet.

Kun elleve dager senere kringkastes Eivind Groven, den 30. april 1929, i en «Hardingfelekonsert» med en halv times varighet klokken 22.05. Groven fremfører her Rjukanfossen etter Knut Dahle, hans egne komposisjoner Gruttedjuven og Tyrielden, Springar etter Olav Groven, og to egenkomponerte ssslåtter; Halling-Jorån og Så langt kring jord.

Andreas Hauge frå Valdres ble kringkastet i et halvtimes program han deler med trekkspilleren Thorleif Pedersen klokken 22.10 den 23. juli 1929. Andreas Hauge (1864–1950) var ein allsidig spelemann på langeleik, hardingfele og andre eldre instrumenter. Folkemusikkgranskeren Arne Bjørndal benyttet han som hovedkilde for innsamlingen hans av folkemusikktradisjonen i Valdres. Hauge fremfører i denne sendingen Vossabruri, Gamle-Erik plystrar i kjerketårnet, Guten var trøyt, Luråsen og Grihamaren.

Både seljefløyte og hardingfele står på programmet i sendingen med Eivind Groven den 02. juni 1929. Programmet som bærer tittelen «Seljefløite og hardingfelekonsert» starter klokken 18. 15 og har en halvtimes varighet.

Eivind Groven er tilbake i radio i en sending kalt «Solistkonsert» den 30. september 1929. Sendingen har en varighet på 40 minutter. Groven deler den med sangerinnen Dagny Sandvik. Groven går på lufta kl 22.05 denne mandagskvelden, og fremfører slåttene Rekveen, Fjellrosa, sin egen komposisjon Gruttedjuven, Laurdagskvelden av Olav Groven, systerslaatt etter Knut Dale og sin egen komposisjon Kvelding.
Eivind Moe var nok en stor spelemann fra Telemark som opptrådte i radio i disse årene. Han fremfører en «Hardingfelekonsert» med en halvtimes varighet fra klokken 19.30 på kvelden, torsdag 02. november 1929. Dessverre er ikke låttene han fremfører registrert.

1930
Januar 1930 inneholder to folkemusikksendinger med kun tre dagers mellomrom. Først ut er Eivind Groven som fremfører fire ssslåtter fra klokken 19.00 den 25. januar 1930: Ligangaren, Langedragen, Myllargutens minne og Prestegangaren.
Den andre kvinnelige hardingfeleutøveren som ble kringkastet i disse årene var legenden Kristiane Lund fra Bø i Telemark. Hun deltok på kappleik som fjortenåring allerede i 1903, og hun ble gitt ut på minst seks grammofonplater på selskapet Odeon fra midten av 1920-tallet og utover. Kristiane Lund ble sendt i radio to ganger i 1930, første gang i en halvtimes sending på kvelden 29. januar 1930, fire dager etter sendingen med Groven, hvor hun spiller En sommerkveld i Jotunheimen etter Sjur Helgeland, Fykeruds farvel til Amerika, Rjukanfossen, Thomasklokkelåtten, Brudemarsj, Leiv Sandals gangar og Hildalen.

Olav Lona fra Bø, senere Sauherad, i Telemark blir kringkastet i april og september 1930. 23. april 1930 fremfører han slåtter i et program kalt «Solistkonsert – norske melodier» som har 45 minutters varighet fra 18.30 til 19.15 på kvelden. I tillegg til Lona fremfører sangerinnen Dagny Sandvik en rekke norske folkemelodier. Olav Lona fremfører to sslåtter kun omtalt som «Gamle slåtter på hardingfele».

Numedal var representert to ganger i disse årene, med hardingfelespelemannen og felemakeren Erik Deildokk (1885-1937) fra Rollag, i henholdsvis april 1930 og januar 1931. 08. april ’30 fremfører han Numedalsspringar, to hallinger frå Numedal, Spursmann og springaren Tangeslaatten fra Numedal.

Eivind Groven deler en sending med sangerinnen Edith Beckmann kl 22.15 den 02. mai 1930. Kun én av slåttene fremfører er angitt, men det er allikevel en interessant opplysning ettersom det er en av hans egne komposisjoner, «Svartufsen», som vi frem til å har manglet tidfesting på når ble til. Vi vet nå i alle fall at den ble komponert før 1930.
Fem dager senere, den 7. mai 1930 kommer så Nils Borge inn fra Voss inn i en 40-minutters sending han deler med Ingjald Haaland, som leser fra Garborg. Låttene hop fremfører er ikke angitt i studiorapporten.

Arne Bjørndal kringkastes fra Bergen i en halvtimes sending frå 21.00 til 21,30 den 13. mai 1930 i sendingen «Folkeviser og folkemusikk for hardangerfele sunget og spilt av stipendiat Arne Bjørndal»

Eivind Groven er tilbake 17. mai 1930.0i en ti-minutters sending der slåttenamn ikkje er angitt.
Lorentz Hop kringkastes i en 25 minutter lang sending klokken 18.50 tirsdag den 08. juli 1930. Hop fremfører her hallingen Ingeborg, en slått etter Sjur Helgeland kun merket som Helgeland (Voss), De tre budeiene (på Vikafjell), Vals, St. Thomasklokkene på Filefjeld og «Mælands «Længt»».
Ingvald Hop er tilbake i en sending 02. august 1930 der ingen slåttnavn er angitt.

Guro Tråstad, født i Skjåk 1891, var en organist og langeleikspiller. Hun ble kringkastet 07. august 1930 i en sending kalt «Organist Guro Traastad spiller paa langeleik (med sang). Norske folkemelodier, stevtoner og slaatter, egen og andres komposisjoner, i et program med en times varighet.

Eivind Groven deler programsending med den legendariske trekkspilleren Gotthard Eriksen den 16.august 1930. Groven fremfører slåttene Heitu farin min, Gamal springar frå Vest-Telemark, hans egen komposisjon Tyrielden, Kivlemøyane, Jotunheimen etter John N Dahle og Tussebruri.

05. september 1930 fremfører Olav Lona låttene Gangar etter Myllarguten, Fossegrimen, Gangar etter Flatland og Gullfakse etter Flatland og Bryllupsslått, i et program med en halvtimes varighet som han deler med langeleikspelaren Ola Brenno.

Hyppigheten på folkemusikksendingene øker vesentlig nå, og allerede 20. september 1930 kommer Ingvald Hop tilbake med et kvarters fremføring i en halvtimes sending han deler med sangerinnen Borghild Moss Johnsen, kalt «Nasjonal musikk». Hop fremfører sine slåtter først, men dessverre gir ikke studiorapporten oss navnene på dem.
Eivind Groven slipper til igjen 11. november 1930 i en sending med et kvarters varighet. Ingen slåttenavn er oppgitt.

Langeleikspilleren Ragna Brenno fra Valdres kringkastes 22. november 1930.11 i en sending der ingen slåttenavn er oppgitt; «Nasjonal musikk for munnharmonika og langeleik» saman med Ola Skalland.

Ole og August Borgen frå Modum i Buskerud fremører 29. november «Norske slaatter på hardingfele og trekkspill frå kl 18.30 til 19.00. Dessverre er ikkje slåttenavnene oppgitt.

Gunnar Lande er i radio 14. desember 1930.12.14 i en overføring fra Kristiansand. I avisannonseringen er det oppført «Slaatter fra Setesdalen spillet paa hardingfele av Gunnar Lande».

1931
Truls Ørpen innleder folkemusikksendingene dette året radio den 03. januar i en sending med et kvarters varighet –slåttenavn er ikke angitt. Fra Telemark kommer så Eivind Moe radio den14. februar 1931. Slåttenavnene er ikke oppgitt.  Eivind Groven er tilbake 24. februar 1931 i en sending med en halvtimes varighet frå 18.45, med tittelen «Hardingfelekonsert av Eivind Groven». Navn på slåttene er ikkje angitt.

Den 07. mars 1931 kringkastes så hva som er kjent som den første folkemusikkhalvtimen, med Olav Sataslåtten fra Ål i Hallingdal. Eivind Groven returnerer 28 mars 1931 i en programsending 18.30-18.45 med tittelen «Konsert. Norske slåtter spilt på hardingfele». Groven fremfører her Rekveen, Siklebekken, Hoppe hægre og sin egen komposisjon Våryra.

Kronologisk oversikt over folkemusikksendingene 1925-1931

1925
Halvor Braaten 1925.04. 06.
Alfred Maurstad 1925.05.16
Alfred Maurstad 1925.05.30
Ola Brenno 1925.05.31
Ingvald Hop 1925.06.27
Ola Brenno 1925.07.29
Alfred Maurstad 1925.09.28

1926
Alfred Maurstad 1926.02.13
Ola Brenno 1926.02.27
Kjetil Flatin 1926.04.26
Kjetil Flatin 1926.05.26
Ola Brenno 1926.12.04
Alfred Maurstad 1926.12.31

1927
Alfred Maurstad 1927.03.26
Olav Moe 1927.04.30
Ola Brenno 1927.06.07
Kjetil Flatin 1927.07.12
Eivind Groven radio 1927.09.18
Signe Flatin 1927.10.03
Kjetil Flatin 1927.10.03
Alfred Maurstad 1927.11.29
Gunnulv Borgen 1927.11.30

1928
Eivind Groven 1928.01.16
Alfred Maurstad 1928.03.03
Eivind Groven 1928.04.25
Olav Moe radio 1928.06.18
Eivind Groven & Ola Brenno 1928.10.16
Eivind Groven 1928.12.22

1929
Alfred Maurstad 1929.01.05
Lorentz Hop 1929.01.21
Lorentz Hop 1929.02.15
Ola Brenno 1929.02.27
Kjetil Flatin radio 1929.03.22
Ingvald Hop 1929.04.18
Eivind Groven 1929.04.30
Ola Brenno 1929.05.04
Eivind Groven 1929.06.01
Ingvald Hop 1929.06.24
Andreas Hauge 1929.07.23
Eivind Groven 1929.09.30
Eivind Moe 1929.11.02

1930
Ola Brenno 1930.01.24
Eivind Groven 1930.01.25
Kristiane Lund 1930.01.29
Alfred Maurstad 1930.03.22
Erik Deildokk 1930.04.08
Ola Brenno 1930.04.07
Olav Lona 1930.04.23
Eivind Groven 1930.05.02
Nils Borge 1930.05.07
Eivind Groven 1930.05.10
Arne Bjørndal 1930.05.13
Martinius Jansen 1930.05.16
Eivind Groven 1930.05.17
Lorentz Hop 1930.05.22
Alfred Maurstad 1930.06.05
Eivind Groven og Ola Brenno 1930.06.13
Ingvald Hop radio 1930.08.02
Lorentz Hop 1930.07.08
Guro Tråstad 1930.08.07
Eivind Groven radio 1930.08.16
Ola Brenno 1930.09.05
Olav Lona 1930.09.06
Ola Brenno 1930.09.05
Ingvald Hop 1930.09.19
Kristiane Lund 1930.10.18
Einar Lund 1930.10.18
Ragna Brenno 1930.11.21
Ole og August Borgen 1930.11.29

1931
Truls Ørpen 1931.01.03
Erik Deildokk 1931.01.08
Ola Brenno 1931.01.08
Eivind Moe 1931.02.14
Eivind Groven 1931.02.24

Kronologisk oversikt over folkemusikkhalvtimen 1931-1935
Øvrige programsendinger som kan ha inneholdt folkemusikkinnslag er ikke angitt.

1931.03.07 Olav Sataslåtten
1931.03.14 Henrik Gjellsvik
1931.03.21 Johannes Dahle
1931.03.28 Eivind Groven
1931.04.04 Ola Okshovd
1931.04.18 Eivind Moe Ingen
1931.04.25 Kjetil Flatin
1931.05.02 A.G. Stubberud Louis Lund
1931.05.09 Osa
1931.05.16 Groven Eivind
1931.05.23 Gjellesvik Grave Nordlund
1931.05.30 Johs Dahle Arvid Lundblad
1931.06.06 Harald Manheim Aslak Brekke
1931.06.13 Groven Ola Brenno
1931.07.04 Ola Okshovd Rasmus Rasmussen
1931.07.10 Gunnulv Borgen Grave Nordlund
1931.07.18 Truls Ørpen Ola Brenno: Gammel halling frå Krødsherad, Gangar frå Krødsherad, Springar frå Krødsherad, Førnesbrunen, Vosserull etter Helgeland.
1931.07.25 Eivind Groven Arvid Lundblad
1931.08.01 Olav Sataslåtten
1931.08.08 Steingrim Haukjem Dagny Sandvik –
1931.08.15 Torkjell Haugerud-
1931.08.22 Eivind Groven John Sandvik
1931.09.05 Lorentz Hop Ola Brenno
1931.09.12 Ole Bekken Dagnny Sandvik Frå Hamar
1931.09.19 Kristiane Lund Lavrants Østtveit
1931.09.26 Eivind Groven Ingebjørg Sørensen
1931.10.03 Gudmund Buen Rasmus Rasmussen-
1931.10.10 Jørgen Tjønnstaul 45 Minutter-
1931.11.07 Kjetil Flatin Gudrun Grave Nordlund
1931.11.17 Eivind Groven Sigrid Førstøll
1931.11.28 Olav Strømmen Aslak Brekke
1931.12.05 Kjetil Løndal Olav Reine-
1931.12.17 Eivind Groven Ragna Groven

1932
1932.01.02 Lorentz Hop Edvard Os
1932.01.23 Eivind Groven Dagny Sandvik
1932.02.06 Einar Lund Kari Rudi Fossum
1932.02.20 Eivind Groven Olav Midttun
1932.02.27 Haldor Meland
1932.03.13 Herik Straumsheim Hardingfele Sendt Frå Ålesund
1932.04.09 Osa Og Ragna Groven
1932.04.23 Eivind Moe Johan Austbø – Gangar etter Gibøen, Helge Tresk etter Gibøen, Brureslått etter Dahle, Jotunheimen etter Dahle.
1932.04.30 Ole Bækken Dagny Sandvik
1932.05.07 Kari Rudi Fossum Lavrants Østveit
1932.05.14 Gunnulv Borgen-
1932.05.21 Eivind Groven Gudrun Grave Nordlund
1932.05.28 O.M. Sandvik Slåtter Frå Gudbarndsdalen Aslak Brekke
1932.06.04 Eivind Groven Ola Brenno
1932.06.11 Jørgen Tjønnstaul-
1932.06.18 Erik Deildokk
1932.06.25 Eivind Groven Terje Kunna
1932.07.02 Kjetil Flatin
1932.07.16 Torkjell Haugerud Erling Krogh-
1932.07.23 Olav Sataslåtten Grave Norldund
1932.07.30 Eivind Groven Edvard Os
1932.08.0 Osa Edith Beckman Ranum
1932.08.13 Kari Rudi Fossum Birger Lundby Fiolin
1932.08.27 Eivind Groven Arvid Lundblad
1932.09.03 Egil Manheim Anders Underdal
1932.09.10 Alfred Maurstad Beckman Ranum
1932.09.17 Marius Nytrøen Inga Tonna
1932.09.24 Eivind Groven Erling Krogh
1932.10.01 John Gustavsen (Fylken, Valdres) Fanny Elsta
1932.10.08 Steingrim Haukjem Ola Brenno
1932.10.15 Johannes K Dahle Grave Nordlund
1932.10.22 Maurstad Osa Groven
1932.10.29 Kristen Vang Slåtter Etter Jakup Lom – Edvard Os
1932.11.05 Lorentz Hop
1932.11.12 Harald Manheim Haaakon Strand Sang
1932.11.19 Eivind Groven Dagny Sandvik
1932.11.26 Olav Moe
1932.12.03 Maurstad Osa Groven
1932.12.10 Ola Brenno Trygve Kunna
1932.12.17 Kristiane Lund
1932.12.26 Gunnar Dahle Birger Lundby

1933
1933.01.07 Gunnar Austegard Aslak Brekke
1933.01.14 Maurstad Osa Groven
1933.01.21 Halvor Klonteig Grave Nordlund
1933.01.28 Kari Rudi Fossum Gudmund Hole
1933.02.04 Eivind Groven Cally Monrad
1933.02.11 Henrik Gjellesvik Gunnar Nygaard
1933.02.18 Sevat Sataøen Trygve Kunna
1933.02.25 Maurstad Osa Groven
1933.03.04 Steingrim Haukjem grave Nordlund
1933.03.11 Osa Brenno
1933.03.18 Ola Aasen Astrid Von Gejerstam
1933.03.25 Einar Lund Arvid Lundblad
1933.04.01 Eivind Groven Beckman Ranum
1933.04.08 Ingebret Beitohaugen Valdres Trygve Christiansen Slåtter Frå Østerdalen
1933.04. 15
1933.04.22 Gunnar Stubberud Edvard Os
1933.04.29 Eivind Groven Dagny Sandvik
1933.05.06 Osa Johan Austbø
1933.05.13 Jørgen Tjønnstaul
1933.05.20 Eivind Groven Trygve Kunna
1933.05.27 Eivind Groven Trygve Christiansen
1933.06.03 Henrik Gjellesvik Solveig Kjølø
1933.06.17 Eivind Groven Ragna Groven
1933.06.24 Gunnulv Borgen Ola Brenno
1933.07.01 Marta Vestby Kåserer Om Norske Folkeviser Med Sangdemonstrasjoner
1933.07.08 Truls Ørpen Conrad Arnesen
1933.07.15 Johannes K Dahle
1933.07.22 Olav Sataslåtten Gunnar Lundbye
1933.07.29 Ingen
1933.08.05 Henrik Gjellesvik Kari Rudi Fossum
1933.08.12 Arne Bjørndal Gudrun Grave Nordlund
1933.08.19 Erik Deildokk Petter Leirah
1933.08.26 Eivind Groven Trygve Christiansen
1933.09.02 Marius Nytrøen Dagny Sandvik
1933.09.09 Torkjell Haugerud
1933.09.16 Osa Solveig Kjølø
1933.09.23 Eivind Groven Erling Krogh
1933.09.30 John Gustavsen (Fylken) S. Stamstadbakken
1933.10.07 Alfred Maurstad Mimi Thorsen
1933.10.14 Ola Brenno Ole Bekken
1933.10.21 Eivind Groven Osa Arvid Lundblad
1933.10.28 Ingen
1933.11.04 Paal Og Ivar Kluften Gudbrandsdalen Ingerid Traae Jersin
1933.11.11 Jørgen Tjønnstaul Foredrag Eivind Groven
1933.11.18 Fra Kristiansand Gunnar Austegard
1933.11.25 Trygve Christiansen Grave Nordlund
1933.12.02 Hadringfeletrioen
1933.12.09 Frå Bergen: Arne Bjørndal: Ola Mosafin I Ord Og Toner –Foredrag med Musikkdemonstrasjoner.
1933.12.16 Torkjell Haugerud Edvard Os
1933.12.23 Eivind Groven Og Klassiske Utøvere
1933.12.30 Truls Ørpen Ingebjør Sørensen

1934
23 nye
1934.01.06 Eivind Groven Tussefløyte Ola Brenno
1934.01.12 Olav Sataslåtten Dagny Sandvik
1934.01.19 Olav Og Kjetil Løndal
1934.01.26 Henrik Gjellesvik
1934.02.02 Hans Smeland Slåtter e Sandsdalen, Lavrants Rui foredrag om Sandsdalen
1934.02.09 Hardingfeletrioen
1934.02.16 Alf Omholt Slåtter Frå Lågendal Og Gudrun Grave Nordlund
1934.02.23 Steingrim Haukjem Kari Rudi Fossum
1934.03.02 Bergen: Haldor Mæland Nils Geir Tveit
1934.03.09 Eivind Groven
1934.03.16 Ola Okshovd Trygve Kunna
1934.03.23 Gunnulv Borgen Birger Lundbye
1934.03.31 Hamar: Kristen Vang gamle slåtter frå Gudbrandsdalen Ingerid Traae Jersin
1934.04.06 Eivind Groven Erling Krogh
1934.04.13 Alfred Maurstad Ola Brenno
1934.04.21 Thode Fagerlund Arne Hole Gamle Danse Frå Rendalen Arvid Lundblad
1934.04.28 Høye Kvaale Trygve Kunna
1934.05.04 Helge Dillan Slåtter Frå Trøndelag O.M. Sandvik Song
1934.05.11 Kjetil Flatin Ragna Groven
1934.05.18 Eivind Groven Seljefløyte Dagny Sandvik
1934.05.25 Ingen
1934.06.01 Ingebret Beitohaugen Erling Krogh
1934.06.08 Eivind Groven Klara Berdal
1934.06.15 Frå Hamar Marius Nytrøen J. Antonisen Enrader
1934.06.22 Ingen
1934.06.30 Fotland Krogh Klaver Song
1934.07.06 Osa Groven (Foredrag Med Song)
1934.07.13 Svein Løndal Olaug Gisholt
1934.07.21 Søndag Olav Snortheim Arvid Lundblad
1934.07.28 Olav Heggland
1934.08.03 Erik Almhjell Spiller Slåtter Frå Nordmøre (Sendt Frå Trondheim)
1934.08.10 Sevat Sataøen Erling Krogh
1934.08.17 Johannes K Dahle
1934.08.24 Hardingfeletrioen
1934.08.31 Ola Brenno Grave Nordlund
1934.09.07 Ingen
1934.09.14 Frå Bergen: Conrad Arnesen Synger Kjempeviser
1934.09.21 Frå Gol: Jørgen Husemoen, Arnfinn Rustberggard Og Kristian Øvrevollseie
1934.09.28 Torkjell Haugerud Eivind Groven (Tussefløyte Og Seljefløyte)
1934.10.05 Frå Hamar: Kristen Vang Slåtter Frå Gudbrandsdalen
1934.10.17 Hardingfeletrioen
1934.10.26 Anton Svendsen gamle slåtter frå Vestfold
1934.11.07 Frå Trondheim: Saltnesstrand gamle danser frå Indre Trøndelag/Anders Hauge munnharpe og langeleik
1934.11.14 Dreng Ose Og O.M.Sandvik Folkesang Frå Setesdal
1934.11.21 Eivind Groven Dagny Sandvik
1934.11.28 Trygve Kunna Arne Skasdammen
1934.12.05 Henrik Gjellesvik Steinar Kyvik
1934.12.12 Hadingfeletrioen
1934.12.19 Grammofon
1934.12.26 Truls Ørpen Og Hans Øygar (Ringerike)

1935
1935.01.04 Frå Trøndelag: Ivar Eide Gamle Danser Frå Nordmøre Erling Krogh
1935.01.11 Frå Bergen: Jon Rosenlid Øivind Døssland
1935.01.18 Ola Brenno Birger Lundbye
1935.01.25 Eivind Moe Grave Nordlund
1935.02.01 O.M. Sandvik Kåseri Song
1935.02.08 Frå Stavanger: Leif Mæle Arvid Lundblad
1935.02.15 Hamar Marius Nytrøen Oslo Aslak Brekke
1935.02.22 Hardingfeletrioen
1935.03.08 Birger Lundbye Slåtter Frå Gudbrandsdalen John Neergaard Song
1935.03.14 Frå Bergen Spelemannslaget Fjelljom-Jon Rosenlid Håkon Amundsen Song
1935.03.22 Jørgen Tjønnstaul
1935.03.29 O.M. Sandvik
1935.04.05 Frå Bergen Arne Bjørndal Bjarne Buntz

Noen ord om metode
Funnene i denne artikkelen er basert på en systematisk gjennomgang av samtlige 1800 programannonseringer for Oslo kringkasting fra desember 1924 til medio mars 1931. Der det er funnet sendinger med folkemusikk er opplysningene i annonseringen kryssjekket med studiorapport/programrapport for disse dagene, for å se om de inneholder oversikt over hvilke slåtter som blir fremført.
Stor takk til Per Anders Buen Garnås for hjelp til tolking av en del av materialet fra Telemark og til Håvard Svendsrud i forhold til Ole og August Borgen.

Bildet viser Halvor Braathen.

Kilder:
Oslo kringkastingselskaps historie. 2: Programvirksomheten, Hougen, J. Oslo: I kommisjon hos Norli, 1932
Oslo kringkastingselskaps historie. 1: I store trekk gjennem de første syv år: Hougen, J. I kommisjon hos Norli, 1932
Fra Oslo kringkasters historie, Fauske, Brynjulv –ukjent utgivelsesår.
Hallo – hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, Dahl, Hans Fredrik, Cappelen, 1999
Opprettelsen av Bergen kringkastingselskap, Falch, Frank Meidell, Bergen, 1961
Kringkastingens tekniske historie, Norsk rikskringkasting, Norsk rikskringkasting, 1999
Radiojournalistikk mellom teknikk og politikk : dei første radioåra, Halse, Ketil Jarl, Møreforsking Volda, 1998
Livsminne, Midttun, Olav, Aanderaa, Dag, Samlaget, 1971
Roald Amundsens tale i Bergen kringkasting referert i Firda Folkeblad 1926.07.16.
Rogalands tilknyting til Bergen kringkasting i 1ste Mai 1930.01.24.
Norsk lydhistorie 1879-1935 : historikk og veiledning i innsamling, registrering og anvendelse av historiske lydsamlinger, Vanberg, Vidar , Nasjonalbiblioteket, 1999
Femti år med folkemusikk: Myklebust, Rolf, Oslo : Samlaget, 1982

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s